Tromsø, tur-retur.

Idag tidlig kjørte jeg Jon til Rygge flyplass, da han skal til Tromsø i jobbsammenheng. På vei dit kjente jeg nervøsiteten stige, jo nærmere jeg kom. Det hele begynte vel egentlig allerede hjemme, med at magen min slo seg helt vrang. Så, når vi hadde kommet et lite stykke på vei, kom varmen, og jeg begynte å svette. Da vi var kommet til avkjøringen begynte beina mine å skjelve og blikket mitt ble liksom litt slørete. Det er slitsomt å være så forbanna redd for alt mulig (kræsjer flyet, kjører han seg vill, havner han i en bilulykke, har han nok penger, blir han drept?), det er utrolig hva slags fantasier hjernen min klarer å få frem ass! Jeg ba han gi meg beskjed om alt mulig, når flyet dro, når det landet, når han kommer hjem igjen, og han var kjempeflink og både ringte og sendte meg melding. Det må nesten bare bli sånn, hvis ikke hadde jeg gått på veggen av å ikke vite.