1. Mamma, verdens aller beste. *hjerte, hjerte, hjerte*
2. Terese, vakreste søsteren som finnes.
3. Cathrine, bestevenninna mi. =D
4. Remi, kjæresten min. :-*
5. Lene.
6. Kim.
7. Pappa.
8. Bestemor (selv om jeg ser henne sjeldent, så tenker jeg mye på henne. Må få dratt på besøk dit snart!)
9. Tina.
10. Jon (selv om det dret seg, så vil jeg han alt godt og er fortsatt glad i han som en venn.)
Viser innlegg med etiketten Jon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jon. Vis alle innlegg
11.03.2011
100 Vival, ja takk!
Jeg er så uendelig trist nå. Har mistet Jon! Og han betyr så enormt mye for meg, og nå sitter jeg bare og gråter.
14.02.2011
Liste nummer 2 – 10 ting jeg elsker
Og bare så det er sagt, dette er i helt vilkårlig rekkefølge, :)
1. Mamma'n min.
2. Kjæresten min.
3. Legge seg nydusjet, og naken, i helt rent sengetøy.
4. Kattene mine (Murre, Casper og Tiger.)
5. Sjokolade.
6. Daggry, med lukter og lyder og solen som kommer sakte opp i horisonten.
7. Lister, statistikk og enkel matte (sånn pluss og dele og sånn, ikke vektorer og annen drit jeg aldri kommer til å få bruk for. ;)
8. Scrapping og kortlaging.
9. Se på film (men for at jeg skal ELSKE det, så må det være en av favorittfilmene mine, da.)
10. Sex.
1. Mamma'n min.
2. Kjæresten min.
3. Legge seg nydusjet, og naken, i helt rent sengetøy.
4. Kattene mine (Murre, Casper og Tiger.)
5. Sjokolade.
6. Daggry, med lukter og lyder og solen som kommer sakte opp i horisonten.
7. Lister, statistikk og enkel matte (sånn pluss og dele og sånn, ikke vektorer og annen drit jeg aldri kommer til å få bruk for. ;)
8. Scrapping og kortlaging.
9. Se på film (men for at jeg skal ELSKE det, så må det være en av favorittfilmene mine, da.)
10. Sex.
02.01.2011
Liste nummer 1 - 10 ting om meg selv
1. Jeg abonnerer på kake- og matoppskrifter og har nettopp kjøpt meg mitt første forkle (fordi jeg liksom skal prøve å bli litt husmorete.)
2. Da jeg var et år fikk jeg en bamse av onkelen min i gave, den har jeg ennå og hun heter Bassa (ikke oppkalt etter ho i Kaptein Sabeltann, og den er ikke spesiell pga onkelen jeg fikk den av; kunne like godt ha fått den fra en fremmed liksom. Den er spesiell fordi den hjalp meg gjennom skillsmissa til mamma og pappa.)
3. Hadde det ikke vært for at Tina dro meg med på Trafikalt grunnkurs, så hadde jeg mest sannsynlig aldri fått lappen.
4. Jeg har 928 filmer, og det er 216 av de jeg ennå aldri har sett...
5. Jeg har drevet med scrapbooking siden 2003 (hvis jeg ikke husker helt feil) og gjett om jeg er glad for at det er blitt populært. Det er MYE mer å velge i nå, for å si det sånn.
6. Jeg har åtte tattoveringer, men to av de er nå i ferd med å bli en stor.
7. Jeg drømmer om å gifte meg i en skikkelig gotisk kjole i Las Vegas. For selv om det ikke teller her i Norge, så hadde det likevel vært en opplevelse for livet!
8. Hver eneste jul MÅ jeg se Home Alone 1 og 2.
9. Jeg barberer sjeldent leggene (stakkars gutten min =P), for jeg vil ikke være 30 år og ha skjegg på beina. Haha!
10. My mum is my reason for living! <3
2. Da jeg var et år fikk jeg en bamse av onkelen min i gave, den har jeg ennå og hun heter Bassa (ikke oppkalt etter ho i Kaptein Sabeltann, og den er ikke spesiell pga onkelen jeg fikk den av; kunne like godt ha fått den fra en fremmed liksom. Den er spesiell fordi den hjalp meg gjennom skillsmissa til mamma og pappa.)
3. Hadde det ikke vært for at Tina dro meg med på Trafikalt grunnkurs, så hadde jeg mest sannsynlig aldri fått lappen.
4. Jeg har 928 filmer, og det er 216 av de jeg ennå aldri har sett...
5. Jeg har drevet med scrapbooking siden 2003 (hvis jeg ikke husker helt feil) og gjett om jeg er glad for at det er blitt populært. Det er MYE mer å velge i nå, for å si det sånn.
6. Jeg har åtte tattoveringer, men to av de er nå i ferd med å bli en stor.
7. Jeg drømmer om å gifte meg i en skikkelig gotisk kjole i Las Vegas. For selv om det ikke teller her i Norge, så hadde det likevel vært en opplevelse for livet!
8. Hver eneste jul MÅ jeg se Home Alone 1 og 2.
9. Jeg barberer sjeldent leggene (stakkars gutten min =P), for jeg vil ikke være 30 år og ha skjegg på beina. Haha!
10. My mum is my reason for living! <3
01.02.2010
Komplisert
Noen ganger lurer jeg på om jeg rett og slett har for mye bagasje for å opprettholde et vennskap, eller i det hele tatt skaffe meg nye. Lurer på om livet mitt og alle problemene mine rett og slett er for kompliserte. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan Jon holder ut!
29.11.2009
Frustrert(e) frue(r)
Hallo! De kan ikke bare gjøre sånn! De kan ikke bare la han gifte seg med ei, og ikke vise meg hvem det er!! Jeg aner ikke når neste sesong kommer på DVD, men med min flaks kommer den sikkert ikke ut før om et år eller to! :-(
Og hva med Bree og Karl. DIGG at de driver på, da. Det mest usannsynlige paret, spør du meg. Men gleder meg til å se hvordan det utvikler seg ass! =D
Og Lynette. Stakkars Lynette. Gravid igjen. *ler* Endelig ut i jobb igjen, en jobb hun elsker, og så KABOOM!
Lurer på hva som er så ille med ho Ana, jeg. Men får jeg vite det. NEIDA, for sesong seks har ikke kommet ut ennå.
Og hva med Bree og Karl. DIGG at de driver på, da. Det mest usannsynlige paret, spør du meg. Men gleder meg til å se hvordan det utvikler seg ass! =D
Og Lynette. Stakkars Lynette. Gravid igjen. *ler* Endelig ut i jobb igjen, en jobb hun elsker, og så KABOOM!
Lurer på hva som er så ille med ho Ana, jeg. Men får jeg vite det. NEIDA, for sesong seks har ikke kommet ut ennå.
06.11.2009
Planer er noe DRIT!
Jon og jeg skulle egentlig hatt biffmiddag ida. Han skulle lage mat til meg, vi skulle sitte ved spisestuebordet med levende lys og sånn.
Men hva skjedde vel, da? Joda, faren hans ringte, og Jon måtte haste til Fredrikstad for å hjelpe faren hans med Chevroleten.
Og jeg har fått to pakker som jeg gjerne vil få henta. Men det må vente til i morgen. Hadde vært digg å sitti med den pakka nå, alene med X-Factor. Men. . . .
Men hva skjedde vel, da? Joda, faren hans ringte, og Jon måtte haste til Fredrikstad for å hjelpe faren hans med Chevroleten.
Og jeg har fått to pakker som jeg gjerne vil få henta. Men det må vente til i morgen. Hadde vært digg å sitti med den pakka nå, alene med X-Factor. Men. . . .
29.10.2009
Dramaqueen(s)
Jeg og Elizabeth skulle liksom hatt Halloween-party hjemme hos henne, men onsdagen samme uke avlyste ho festen, fordi ho ikke var i humør til å feste. Jeg foreslo at vi kunne ha det hos oss (tenkte kanskje det var rydding, pynting og sånn ho ikke gledet seg til), men det var ho heller ikke interessert i. Så ho foreslo å gå ut å spise på Chang Cheng istedet. Jeg lovte og spørre Jon når jeg kom hjem, og til Elizabeths store skuffelse og irritasjon sa han nei. Grunnet Alex som hadde brukt penger, og fordi vi alle hadde gledet oss. Jeg gledet meg kjempemye, for da fikk jeg ha på kjolen min (i og med at jeg skulle være prinsesse.)
Her kommer en sms-samtale vi hadde på torsdag;
LINE:
Ehm... Vi kommer til å ha Halloween-partyet her hjemme. Alex har handlet kostyme for 800 spenn, og har gledet seg veldig. Så vi rekker nok ikke å spise ute, for vi må ordne i stand. Sorry. :( Men dere kan gjerne komme hvis dere vil. :)
ELIZABETH:
Javel... Men da drar vi hjem til mamma trur jeg...
LINE:
Okei. Kjipt det blei sånn her, da. :-S
Men Jon synes det ble litt teit å avlyse når han hadde brukt penger.
ELIZABETH:
Ja, jeg synes dette var litt dårlig... Det var jo du og jeg som skulle ha dette sammen lissom...
LINE:
Ja, men det var jo du som avlyste det...
Dere er hjertelige velkommen hit, da. :)
ELIZABETH:
Seriøst asså! Det har jeg aldri gjort! Jeg sa om vi heller kunne dra å spise sammen! Å du av alle burde vite eller aller minst vise forståelse for at ting ikke er så lett når man sliter med psyken... Det trodde jeg iallefall...
Assa, hva er det her? Det har da INGENTING med at jeg ikke forstå meg på psykisk sykdom. Det det hele handler om er at ho ikke får vilja si. Det er jo helt fuckings kokkeli-monke! Jeg spurte Jon, og som han sa, hadde ikke Alex brukt penger, så hadde vi gått ut å spise. Men nå har det seg slik at han hadde brukt penger, og det er veldig frekt og uhøflig å avlyse noe så sent.
LINE:
Viste ikke jeg forståelse igår? =O
Jeg var jo enig i at vi kunne gå ut og spise, jeg. Men Jon vil heller feste, og Alex har faktisk gjort mye for å finne kostymer og sånn. Vi har gledet oss, sant! Og du sa da virkelig igår at du ikke ville ha noen fest... At du ikke er i humør til det.
Og jeg skjønner det veldig godt, jeg. Er det noe jeg har, så er det faen i meg empati for andre mennesker.
Og hvis vi skal stelle istand til fest her hjemme, så rekker ikke vi å gå ut å spise.
ELIZABETH:
Å herregud... Ja, igår viste du ja! Men det er ikke bare hva Jon vil som teller her! Vi var jo sammen om dette!! Å jeg er faen ikke sånn som dilter etter andre ass! Men dere får vær så god feste å kose dere da! Jeg ville i allefall vist hensyn hvis det var oss... For vi var faktisk sammen om dette! Men jeg skjønner hva som er saken... Jon har ikke den minste anelse om hva psykiske problemer er, eller hva det vil si! Ellers så hadde han faen ikke vært på denne måten... Men da veit jeg hvem jeg kan stole på å ikke iallefall...
Og her også, kommer med det tullet om at folk (her; Jon) ikke skjønner noe av psykisk sykdom. Hva faen har det med saken å gjøre?! Og det om å vise hensyn, Elizabeth veit ikke hva ordet hensyn innebærer. Se bare på hvordan hun behandler dyra sine, og ikke minst kjæresten sin. Og ja, vi var to om det (om å planlegge festen), men vi var faktisk seks om selve festen. *rister oppgitt på hodet*
LINE:
Nei, men det du vil, det er det som teller? Det er bare deg vi må ta hensyn til? Nå er du faen i meg barnslig ass!
VI HAR IKKE RÅD TIL Å SPISE UTE SÅNN SOM DERE, VI ER RÆVVA TIL Å SPARE PENGER, HAR DU IKKE FÅTT MED DEG DET?
Og hva med Alex? Han har brukt nesten tusen spenn på det her, burde vi ikke ta hensyn til han? Du er en dramaqueen nå, Elizabeth. Tenk det litt om! Nå tar du litt av. Du kan faen ikke sitte der å skylde på han.
Og hva faen har det her med å ikke kunne stole på noen å gjøre? Jeg sa ifra at jeg skulle spørre, og svaret var nei. Det må du jo forstå. Jeg er ingen dilter av den grunn. Jeg TAR HENSYN til kjæresten min...
ELIZABETH:
Nå får du faen i meg gi deg!! Er for faen ikke jeg som setter meg til å røyke hasj når den minste ting går meg i mot! Å jeg løper ikke strake veien til kjøpesenter så fort jeg får penger mellom henda! Syns seriøst du blir mer og mer KIM!! Å at jeg er dramaqueen ville jeg vel først sett litt på meg selv først! Du er ikke den dritt bedre sjøl!
Og her, da. Shit ass! Hasj? Pengebruk? Hvorfor begynner ho brått å snakke om det? *rister enda mer oppgitt på hodet* Ho har jo INGETING å si, for ho veit sikkert inni seg at ho har bæsja på leggen, så dermed kommer ho med masse drit isteden. Unødvendig ass! Jeg kunne sagt masse stygge ting om henne også, men sånn gjør man ikke mot venninnene sine. I hvert fall ikke når man kjenner vedkommendes bakgrunn ogoppvekst, og tidligere vennskap/forhold.
LINE:
Herregud, Elizabeth. Hva ER problemet ditt nå? Hva har det her med hasj å gjøre?
Du må da innrømme at du lager drama ut av en liten ting nå. Bare fordi vi skal ha fest likevel, så klikker det i vinkel for deg. Du må da se at det er litt rart?
Og ja, jeg skjønner at det er kjipt at det ikke ble noe av middagen, men det kan vi gjøre en annen dag.
Tenk deg litt om, da. Alex har brukt MYE penger, og så får han beskjed om at det ikke blir noe av likevel. Da ble han irritert, og Jon sa at vi heller kan ta festen hos oss.
Og vi ble jo enige om at vi skulle ha fest til neste år isteden, for da var du kanskje i bedre humør...
Og der hadde ho jammen ikke mer å si. SJOKK! Sånne mennesker, som drar frem all mulig drit, de er så... Hrmf! Ho sier at ho er så flink til å si ting face to face, og at ho aldri holder noe inne. Det med hasjen og pengebruken må jo ha irritert henne, da. Men ho har ikke vært "mann" nok til å ta det opp med meg. Fy faen for et destruktivt vennskap ass!
Hva faen skal man med fiender når man har venner som det her?
Her kommer en sms-samtale vi hadde på torsdag;
LINE:
Ehm... Vi kommer til å ha Halloween-partyet her hjemme. Alex har handlet kostyme for 800 spenn, og har gledet seg veldig. Så vi rekker nok ikke å spise ute, for vi må ordne i stand. Sorry. :( Men dere kan gjerne komme hvis dere vil. :)
ELIZABETH:
Javel... Men da drar vi hjem til mamma trur jeg...
LINE:
Okei. Kjipt det blei sånn her, da. :-S
Men Jon synes det ble litt teit å avlyse når han hadde brukt penger.
ELIZABETH:
Ja, jeg synes dette var litt dårlig... Det var jo du og jeg som skulle ha dette sammen lissom...
LINE:
Ja, men det var jo du som avlyste det...
Dere er hjertelige velkommen hit, da. :)
ELIZABETH:
Seriøst asså! Det har jeg aldri gjort! Jeg sa om vi heller kunne dra å spise sammen! Å du av alle burde vite eller aller minst vise forståelse for at ting ikke er så lett når man sliter med psyken... Det trodde jeg iallefall...
Assa, hva er det her? Det har da INGENTING med at jeg ikke forstå meg på psykisk sykdom. Det det hele handler om er at ho ikke får vilja si. Det er jo helt fuckings kokkeli-monke! Jeg spurte Jon, og som han sa, hadde ikke Alex brukt penger, så hadde vi gått ut å spise. Men nå har det seg slik at han hadde brukt penger, og det er veldig frekt og uhøflig å avlyse noe så sent.
LINE:
Viste ikke jeg forståelse igår? =O
Jeg var jo enig i at vi kunne gå ut og spise, jeg. Men Jon vil heller feste, og Alex har faktisk gjort mye for å finne kostymer og sånn. Vi har gledet oss, sant! Og du sa da virkelig igår at du ikke ville ha noen fest... At du ikke er i humør til det.
Og jeg skjønner det veldig godt, jeg. Er det noe jeg har, så er det faen i meg empati for andre mennesker.
Og hvis vi skal stelle istand til fest her hjemme, så rekker ikke vi å gå ut å spise.
ELIZABETH:
Å herregud... Ja, igår viste du ja! Men det er ikke bare hva Jon vil som teller her! Vi var jo sammen om dette!! Å jeg er faen ikke sånn som dilter etter andre ass! Men dere får vær så god feste å kose dere da! Jeg ville i allefall vist hensyn hvis det var oss... For vi var faktisk sammen om dette! Men jeg skjønner hva som er saken... Jon har ikke den minste anelse om hva psykiske problemer er, eller hva det vil si! Ellers så hadde han faen ikke vært på denne måten... Men da veit jeg hvem jeg kan stole på å ikke iallefall...
Og her også, kommer med det tullet om at folk (her; Jon) ikke skjønner noe av psykisk sykdom. Hva faen har det med saken å gjøre?! Og det om å vise hensyn, Elizabeth veit ikke hva ordet hensyn innebærer. Se bare på hvordan hun behandler dyra sine, og ikke minst kjæresten sin. Og ja, vi var to om det (om å planlegge festen), men vi var faktisk seks om selve festen. *rister oppgitt på hodet*
LINE:
Nei, men det du vil, det er det som teller? Det er bare deg vi må ta hensyn til? Nå er du faen i meg barnslig ass!
VI HAR IKKE RÅD TIL Å SPISE UTE SÅNN SOM DERE, VI ER RÆVVA TIL Å SPARE PENGER, HAR DU IKKE FÅTT MED DEG DET?
Og hva med Alex? Han har brukt nesten tusen spenn på det her, burde vi ikke ta hensyn til han? Du er en dramaqueen nå, Elizabeth. Tenk det litt om! Nå tar du litt av. Du kan faen ikke sitte der å skylde på han.
Og hva faen har det her med å ikke kunne stole på noen å gjøre? Jeg sa ifra at jeg skulle spørre, og svaret var nei. Det må du jo forstå. Jeg er ingen dilter av den grunn. Jeg TAR HENSYN til kjæresten min...
ELIZABETH:
Nå får du faen i meg gi deg!! Er for faen ikke jeg som setter meg til å røyke hasj når den minste ting går meg i mot! Å jeg løper ikke strake veien til kjøpesenter så fort jeg får penger mellom henda! Syns seriøst du blir mer og mer KIM!! Å at jeg er dramaqueen ville jeg vel først sett litt på meg selv først! Du er ikke den dritt bedre sjøl!
Og her, da. Shit ass! Hasj? Pengebruk? Hvorfor begynner ho brått å snakke om det? *rister enda mer oppgitt på hodet* Ho har jo INGETING å si, for ho veit sikkert inni seg at ho har bæsja på leggen, så dermed kommer ho med masse drit isteden. Unødvendig ass! Jeg kunne sagt masse stygge ting om henne også, men sånn gjør man ikke mot venninnene sine. I hvert fall ikke når man kjenner vedkommendes bakgrunn ogoppvekst, og tidligere vennskap/forhold.
LINE:
Herregud, Elizabeth. Hva ER problemet ditt nå? Hva har det her med hasj å gjøre?
Du må da innrømme at du lager drama ut av en liten ting nå. Bare fordi vi skal ha fest likevel, så klikker det i vinkel for deg. Du må da se at det er litt rart?
Og ja, jeg skjønner at det er kjipt at det ikke ble noe av middagen, men det kan vi gjøre en annen dag.
Tenk deg litt om, da. Alex har brukt MYE penger, og så får han beskjed om at det ikke blir noe av likevel. Da ble han irritert, og Jon sa at vi heller kan ta festen hos oss.
Og vi ble jo enige om at vi skulle ha fest til neste år isteden, for da var du kanskje i bedre humør...
Og der hadde ho jammen ikke mer å si. SJOKK! Sånne mennesker, som drar frem all mulig drit, de er så... Hrmf! Ho sier at ho er så flink til å si ting face to face, og at ho aldri holder noe inne. Det med hasjen og pengebruken må jo ha irritert henne, da. Men ho har ikke vært "mann" nok til å ta det opp med meg. Fy faen for et destruktivt vennskap ass!
Hva faen skal man med fiender når man har venner som det her?
06.10.2009
Trippelipp
Herregud, det her er rett og slett som en evig tripp. :-S Jeg er redd jeg aldri kommer til å bli meg selv igjen. Men forhåpentligvis gir det seg i morgen. Det ville vært litt rart, å korke over på allergitabletter liksom... Men det føles rett og slett sånn ut.
Alle lyder kryper inni huden min, og alle høye lyder klorer meg. Det er på en måte litt gøy, men samtidig er redselen for at jeg skal forbli sånn her der. :-(
Og balansen min... Den er ikke helt bra. Istad holdt jeg på å falle rett ned i glassbordet. Og jeg klarer nesten ikke løfte føttene. Og jeg glipper ting ut av henda hele tiden. Det er er FREAKY!
Men det som også er litt sjukt... Jon DRO! Han visste jeg hadde tatt FEMTI piller, og allikevel dro han. Det er ganske sjukt! Det er ENDA et bevis på at penger og jobben hans er viktigere enn meg.
Alle lyder kryper inni huden min, og alle høye lyder klorer meg. Det er på en måte litt gøy, men samtidig er redselen for at jeg skal forbli sånn her der. :-(
Og balansen min... Den er ikke helt bra. Istad holdt jeg på å falle rett ned i glassbordet. Og jeg klarer nesten ikke løfte føttene. Og jeg glipper ting ut av henda hele tiden. Det er er FREAKY!
Men det som også er litt sjukt... Jon DRO! Han visste jeg hadde tatt FEMTI piller, og allikevel dro han. Det er ganske sjukt! Det er ENDA et bevis på at penger og jobben hans er viktigere enn meg.
05.10.2009
Mitt første "selvmordsforsøk"
Herregud, jeg skremte meg selv igår ass. Da var jeg VIRKELIG klar for å gjøre en ende på alt. Tok resten av Ataraxen min, 50 piller og håpet at de skulle virke i noen dager. Men når jeg fikk tenkt meg om, det er ALLERGItabletter, det skjer ikke mye når man tar de... Det eneste som skjedde var at jeg følte meg skev, jeg skalv, frøs og klarte så vidt å komme meg i seng uten å tryne. Men jeg sov godt, da, veldig godt!
Selv om det var et helt elendig et, så føler jeg at det er det nærmeste jeg har kommet selvmord...
Selv om det var et helt elendig et, så føler jeg at det er det nærmeste jeg har kommet selvmord...
14.07.2009
*SUPERDUPEROVERSTAIGHAPPY*
Vi fikk huset. Og jeg er verdens lykkeligste. Jeg gråter og smiler og ler om hverandre. =D
13.06.2009
Tiger har født
Min kjære lille Tiger lå på sofa'n og kosa seg, og brått kom det masse safter og noe SKIKKELIG gugg ut av fitta hennes. Og da tenkte jeg med meg selv at fødselen var i gang. Jeg henta "redet" hennes og fikk henne oppi. Men hun begynte å blø, og jeg syntes jo selvfølgelig at det var skummelt, så jeg ringte til en døgnåpen dyreklinikktelefon (som kostet TJUESEKS kroner i minuttet!) Han sa at det var normalt og at jeg gjerne kunne sitte hos henne mens fødselen var i gang. Han sa også at jeg skulle ringe tilbake dersom hun blødde mer (og hun har egentlig blødd hele veien, men jeg tror nok ikke det er så farlig, for hun virker helt fin.) Etterhvert måtte jeg flytte henne inn på badet, for Murre begynte å bli litt vel nysgjerrig (og jeg ville jo ikke akkurat ha noe slåssing!)
Det var egentlig ganske fælt å sitte der å høre på, for etterhvert som fødselen kom mer i gang ble hun ganske høylytt. Men jeg syntes hun var flink, og jeg roste henne masse, koste med henne og prøvde så godt jeg kunne å lede henne gjennom riene. ;)
Først kom Fritz! Han hadde samme farge som mamma'n sin, men var dessverre dødfødt. Eller assa, jeg veit ikke om han var dødfødt, for han tok noen SKIKKELIGE åndedrag sånn ca hvert minutt. Men når Tiger brått fant ut at ho skulle spise'n opp, da skjønte jeg at han var dau. Hun følte nok at noe var galt, for hun snakket til han, dultet borti han og forsøkte å stimulere kroppen hans, men til ingen nytte. :(
Nå ligger han pakket inn i sølvfolie og skal kastes ned i sjakte. =S Jeg synes det er litt fælt, men jeg har jo ikke noe forhold til han, så en begravelse blir litt drøyt. Dessuten er det ikke noe sted jeg kan begrave han her (det måtte i så fall blitt nede hos faren til Jon, eller hos mamma.)
Så kom Bernhard. Og det var seriøst kjærlighet ved første blikk! Han kom ut skrikenes og i full sving. Og det første han gjorde når han kom ut, var å lete etter puppen til mamma. Og da han endelig fant den, så nektet han plent å slippe. Han holdt seg fast, samme faen hva ho gjorde. =P Han hang fast som om han var limt fast, hehe. Og det er han jeg vil beholde! Hva som skjer med de andre er ikke SÅ viktig for meg, men jeg håper av hele mitt hjerte at jeg får beholde han. Jeg tror ikke jeg kommer til å få det, men får vi huset, så kommer jeg nok til å klare å overtale han. ;)
Så kom Slowpoke (Fritz II). Jon syntes Fritz var et så fint navn, så han ville gjerne at Slowpoke skulle hete Fritz (men i og med at Fritz allerede hadde det navnet, så følte jeg at det ble litt feil, så han fikk heller tilnavnet Fritz II.) Derfor han fikk det navnet, var fordi han brukte så jævla lang tid på å komme seg ut. Beina og morskaka blei sittenden igjen inni Tiger, så Slowpoke blei bare hengende ut av henne en stund. Det så litt vondt ut, men følte det ble feil av meg å blande meg..
Så kom Fred Flintstone. Fødselen hans fikk jeg ikke med meg, for da satt vi i stua og spiste (for vi holdt på å dø av sult.) Han fikk navnet sitt fordi han har en brun flekk på hodet, som så ut som en måne mens han var våt og full av gørr. =P
Til slutt kom Luci. Og fødselen hennes fikk vi ikke med oss i det hele tatt, for da hadde vi gått til sengs. Men jeg var så redd for at noe skulle skje, at hun skulle spise de andre, så jeg gikk inn på badet igjen. Og da så jeg at Lucy hadde kommet. Hun var lysebrun, derfor fikk hun det navnet. :)
Det som er så typisk med det hele, da, er jo at Otto lånte kameraet mitt akkurat idag. Men jeg fikk tatt bilder med mobilene våre, da. Jeg filmet til og med. :)
Det var egentlig ganske fælt å sitte der å høre på, for etterhvert som fødselen kom mer i gang ble hun ganske høylytt. Men jeg syntes hun var flink, og jeg roste henne masse, koste med henne og prøvde så godt jeg kunne å lede henne gjennom riene. ;)
Først kom Fritz! Han hadde samme farge som mamma'n sin, men var dessverre dødfødt. Eller assa, jeg veit ikke om han var dødfødt, for han tok noen SKIKKELIGE åndedrag sånn ca hvert minutt. Men når Tiger brått fant ut at ho skulle spise'n opp, da skjønte jeg at han var dau. Hun følte nok at noe var galt, for hun snakket til han, dultet borti han og forsøkte å stimulere kroppen hans, men til ingen nytte. :(
Nå ligger han pakket inn i sølvfolie og skal kastes ned i sjakte. =S Jeg synes det er litt fælt, men jeg har jo ikke noe forhold til han, så en begravelse blir litt drøyt. Dessuten er det ikke noe sted jeg kan begrave han her (det måtte i så fall blitt nede hos faren til Jon, eller hos mamma.)
Så kom Bernhard. Og det var seriøst kjærlighet ved første blikk! Han kom ut skrikenes og i full sving. Og det første han gjorde når han kom ut, var å lete etter puppen til mamma. Og da han endelig fant den, så nektet han plent å slippe. Han holdt seg fast, samme faen hva ho gjorde. =P Han hang fast som om han var limt fast, hehe. Og det er han jeg vil beholde! Hva som skjer med de andre er ikke SÅ viktig for meg, men jeg håper av hele mitt hjerte at jeg får beholde han. Jeg tror ikke jeg kommer til å få det, men får vi huset, så kommer jeg nok til å klare å overtale han. ;)
Så kom Slowpoke (Fritz II). Jon syntes Fritz var et så fint navn, så han ville gjerne at Slowpoke skulle hete Fritz (men i og med at Fritz allerede hadde det navnet, så følte jeg at det ble litt feil, så han fikk heller tilnavnet Fritz II.) Derfor han fikk det navnet, var fordi han brukte så jævla lang tid på å komme seg ut. Beina og morskaka blei sittenden igjen inni Tiger, så Slowpoke blei bare hengende ut av henne en stund. Det så litt vondt ut, men følte det ble feil av meg å blande meg..
Så kom Fred Flintstone. Fødselen hans fikk jeg ikke med meg, for da satt vi i stua og spiste (for vi holdt på å dø av sult.) Han fikk navnet sitt fordi han har en brun flekk på hodet, som så ut som en måne mens han var våt og full av gørr. =P
Til slutt kom Luci. Og fødselen hennes fikk vi ikke med oss i det hele tatt, for da hadde vi gått til sengs. Men jeg var så redd for at noe skulle skje, at hun skulle spise de andre, så jeg gikk inn på badet igjen. Og da så jeg at Lucy hadde kommet. Hun var lysebrun, derfor fikk hun det navnet. :)
Det som er så typisk med det hele, da, er jo at Otto lånte kameraet mitt akkurat idag. Men jeg fikk tatt bilder med mobilene våre, da. Jeg filmet til og med. :)
08.06.2009
Gravid
Uff, jeg veit ikke hva jeg skal gjøre, jeg. Den dumme Tiger'n er gravid, og Jon sier han skal kille alle kattungene. :( Nina vil gjerne ha en kattunge, men da må vi avlyse ferien. Så jeg synes jeg har et jævla dilemma om da'n. Men hvis vi drar etter 27.juli kan Terese være kattevakt, så det kan hende det ordner se likevel. Uff, jeg vil ikke ta livet av de, det orker jeg ikke ass. Hvis hun bare får tre, så kommer jeg til å forsøke å overtale Jon til å beholde de.
Men jeg tror egentlig ikke at han kommer til å kille de, jeg tror han er litt for myk til det. =P
Men jeg tror egentlig ikke at han kommer til å kille de, jeg tror han er litt for myk til det. =P
26.04.2009
Mamma
Det må være den beste følelsen i verden, å bli kalt mamma. Få en fullstendig uforpliktet klem bare fordi du er til. En klem hvor det ikke er en eneste baktanke bak.
Så en reklame nå, hvor en liten jente kledde på seg selv. Da hun var ferdig kom hun løpende "Mamma, jeg klarte det!", med verdens største smil.
Jeg gleder meg til den dagen jeg får et lite barn!
Så en reklame nå, hvor en liten jente kledde på seg selv. Da hun var ferdig kom hun løpende "Mamma, jeg klarte det!", med verdens største smil.
Jeg gleder meg til den dagen jeg får et lite barn!
20.04.2009
Hands-free i dass!
Jon fikk ny hands-free for ikke lenge siden. Og idag klarte han å miste den i dass! Det er sånn ca hands-free nummer ti i år, liksom. Ikke som han har ødelagt, men som har vært dårlig eller som han har levert tilbake eller bare vært skikkelig ufornøyd med.
17.03.2009
Glassbolle => 4 sting
Jeg satt som vanlig hjemme og kjedespiste, denne gangen Cheeze Crunchers, og jommen ble jeg ikke straffet æh gett!
Jeg orket ikke mer, så jeg skulle helle det tilbake i posen sin igjen, og etter at jeg hadde fått i omtrent halve bollen, delte den seg i to, noe som resulterte i at jeg fikk et dypt kutt i tommelen, helt inn til fettlaget.
Blodet nærmest fosset ut av fingeren og på ti sekunder var jeg ganske tilsølt av blod. Jeg kom meg fort inn på badet og fikk surret papir rundt fingeren. Jeg satt på dass en stund og kjente svetten renne nedover ryggen, armene, beina, nakken og panna. Pluss at jeg hyperventilerte en del...
Ringte til Jon, men den dummingen tok ikke telefon, så da måtte jeg ringe til mamma isteden. Han som tok telefonen skjønte ikke hva jeg sa, så jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å klare å få frem ordene. Men jeg fikk nå stotret og grint de frem, og mamma kom i andre enden. Jeg hyperventilerte fortsatt og mamma ble hysterisk; "Hva er det, jenta mi? Line, si hva det er, da?!" Jeg fikk roet meg litt ned, og fikk sagt hva som hadde skjedd og hun fikk roet meg helt ned.
Etter samtalen med mamma ringte jeg Jon, og denne gangen tok han heldigvis telefonen. Og ikke nok med det, men heldig som jeg var så var han på Rolvsøy. :) Dermed var han her i løpet av et kvarter. Da lå jeg på sofa'n og hyperventilerte litt igjen, mens jeg prøvde å fokusere på hva som skjedde på The Tribe, fremfor at blodet kom gjennom papiret. Når han kom, satt han seg på kne ved siden av sofa'n og bare holdt rundt meg til jeg sluttet å gråte. (Jeg har verdens snilleste og mest forståelsesfulle kjæreste! :) Vi fikk fiklet av papiret og det hadde heldigvis sluttet å blø, men fy faen som det så ut. Det var ikke deilig når han begynte å bevege på tommelen for å se hvor dypt det var blitt, men vi fikk en liten titt før vi skulle plastre meg. Og det var jo en affære for seg selv.
Jeg måtte sette meg på en krakk rett ved siden av vasken, for jeg ble både svimmel og kvalm. Og hva tror du ikke skjedde, jo da, jeg spydde. Og traff ikke bare vasken, neida, jeg traff overarmen min også. Men Jon sa at det gikk greit, det var bare å vaske bort og det var ikke noe å være flau for. (Jeg sier det igjen, verdens snilleste kjæreste!) Vi fikk plastret meg og da gikk jeg og la meg. Litt av grunnen til det var vel at jeg gjerne ville våkne opp litt senere og innse at det bare var et mareritt, noe det uheldigvis ikke var. :(
Tre timer etter at Jon dro, kom han hjem. Og da hadde jeg ringt legevakta for å spørre om jeg trengte å sy. De anbefalte det, i og med at det var rett i leddet, og det leer man jo på hele tiden.
Vi satt og ventet i litt over en time på venterommet, og så måtte vi faen i meg vente en time på legen inne på "operasjonsrommet" også. Men det gjorde ikke meg noe, for jeg trengte å mane meg opp! Satt der og tøysa og tulla, brakk meg litt og måtte legge meg ned for å ikke svime av.
Sykepleieren kom forsåvidt inn med en gang vi kom oss inn på rommet, da, for å rense såret mitt. Jeg måtte be henne lukke døren, for jeg skrek jo ut i smerte, og tenkte at de rundt ikke var så keene på å høre det!
Da legen endelig kom ble det mas, mas, og mere mas fra min side, for jeg ville virkelig IKKE sy. Men han sa det bare ble et sting eller to, så da ble det greit. Bedøvelsen var helt jævlig vond og syingen var ekkelt! Jeg kom med en kommentar som jeg tror legen ble litt furt for, for han sa opptil flere ganger at han ikke helt visste hvordan han skulle få det til. Jeg trodde jo at han mente at han ikke visste hvordan han skulle sy, så jeg sa litt vel høyt til Jon; "Jeg tror ikke han vet hva han driver med." Men det han mente var jo at han ikke visste helt hvordan han skulle komme til tommelen, hvordan han skulle legge armen min og sånn.
Men; Jeg overlevde og nå sitter jeg her med FIRE sting istedenfor to, for han mente det ble et bedre og finere arr, da.
Jeg orket ikke mer, så jeg skulle helle det tilbake i posen sin igjen, og etter at jeg hadde fått i omtrent halve bollen, delte den seg i to, noe som resulterte i at jeg fikk et dypt kutt i tommelen, helt inn til fettlaget.
Blodet nærmest fosset ut av fingeren og på ti sekunder var jeg ganske tilsølt av blod. Jeg kom meg fort inn på badet og fikk surret papir rundt fingeren. Jeg satt på dass en stund og kjente svetten renne nedover ryggen, armene, beina, nakken og panna. Pluss at jeg hyperventilerte en del...
Ringte til Jon, men den dummingen tok ikke telefon, så da måtte jeg ringe til mamma isteden. Han som tok telefonen skjønte ikke hva jeg sa, så jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å klare å få frem ordene. Men jeg fikk nå stotret og grint de frem, og mamma kom i andre enden. Jeg hyperventilerte fortsatt og mamma ble hysterisk; "Hva er det, jenta mi? Line, si hva det er, da?!" Jeg fikk roet meg litt ned, og fikk sagt hva som hadde skjedd og hun fikk roet meg helt ned.
Etter samtalen med mamma ringte jeg Jon, og denne gangen tok han heldigvis telefonen. Og ikke nok med det, men heldig som jeg var så var han på Rolvsøy. :) Dermed var han her i løpet av et kvarter. Da lå jeg på sofa'n og hyperventilerte litt igjen, mens jeg prøvde å fokusere på hva som skjedde på The Tribe, fremfor at blodet kom gjennom papiret. Når han kom, satt han seg på kne ved siden av sofa'n og bare holdt rundt meg til jeg sluttet å gråte. (Jeg har verdens snilleste og mest forståelsesfulle kjæreste! :) Vi fikk fiklet av papiret og det hadde heldigvis sluttet å blø, men fy faen som det så ut. Det var ikke deilig når han begynte å bevege på tommelen for å se hvor dypt det var blitt, men vi fikk en liten titt før vi skulle plastre meg. Og det var jo en affære for seg selv.
Jeg måtte sette meg på en krakk rett ved siden av vasken, for jeg ble både svimmel og kvalm. Og hva tror du ikke skjedde, jo da, jeg spydde. Og traff ikke bare vasken, neida, jeg traff overarmen min også. Men Jon sa at det gikk greit, det var bare å vaske bort og det var ikke noe å være flau for. (Jeg sier det igjen, verdens snilleste kjæreste!) Vi fikk plastret meg og da gikk jeg og la meg. Litt av grunnen til det var vel at jeg gjerne ville våkne opp litt senere og innse at det bare var et mareritt, noe det uheldigvis ikke var. :(
Tre timer etter at Jon dro, kom han hjem. Og da hadde jeg ringt legevakta for å spørre om jeg trengte å sy. De anbefalte det, i og med at det var rett i leddet, og det leer man jo på hele tiden.
Vi satt og ventet i litt over en time på venterommet, og så måtte vi faen i meg vente en time på legen inne på "operasjonsrommet" også. Men det gjorde ikke meg noe, for jeg trengte å mane meg opp! Satt der og tøysa og tulla, brakk meg litt og måtte legge meg ned for å ikke svime av.
Sykepleieren kom forsåvidt inn med en gang vi kom oss inn på rommet, da, for å rense såret mitt. Jeg måtte be henne lukke døren, for jeg skrek jo ut i smerte, og tenkte at de rundt ikke var så keene på å høre det!
Da legen endelig kom ble det mas, mas, og mere mas fra min side, for jeg ville virkelig IKKE sy. Men han sa det bare ble et sting eller to, så da ble det greit. Bedøvelsen var helt jævlig vond og syingen var ekkelt! Jeg kom med en kommentar som jeg tror legen ble litt furt for, for han sa opptil flere ganger at han ikke helt visste hvordan han skulle få det til. Jeg trodde jo at han mente at han ikke visste hvordan han skulle sy, så jeg sa litt vel høyt til Jon; "Jeg tror ikke han vet hva han driver med." Men det han mente var jo at han ikke visste helt hvordan han skulle komme til tommelen, hvordan han skulle legge armen min og sånn.
Men; Jeg overlevde og nå sitter jeg her med FIRE sting istedenfor to, for han mente det ble et bedre og finere arr, da.
01.03.2009
Skuffende skitur
Forrige uke var vi i Halden og hentet ski, til både meg og Jon, og jeg har ikke gjort annet enn å snakke om skiturer i en hel uke nå. Og da vi endelig kom oss ut i løypene ble det hele en fiasko. :'( Vi hadde gått i omtrent ti minutter, så sa ryggen min takk for seg. Men jeg presset meg videre, svetten rant og ryggen verka og alt var egentlig bare drit. Men jeg hadde så lenge ventet på skituren, så jeg presset meg enda mer. Et stykke innover kom vi til en ganske lang og litt bratt bakke, så da ble vi enige om å snu (ingen av oss var egentlig særlig keene på å prøve oss på den bakken med det første.)
Jon var den første som tryna, og mens jeg kom mot han og lo, tryna jeg også. *ler* Men jeg gjorde det med vilje, da, for jeg syntes det gikk for fort! Jeg er en skikkelig pingle når det kommer til ski, for jeg la meg ned en gang til også, fordi det gikk for fort.
MEN; To av gangene jeg tryna, gjorde jeg det IKKE med vilje, og nå har jeg blåmerker både på rompa og beina.
Alt i alt var det veldig gøy, men i og med at det ble så kort, synes jeg det ble en skuffende skitur.
Jon var den første som tryna, og mens jeg kom mot han og lo, tryna jeg også. *ler* Men jeg gjorde det med vilje, da, for jeg syntes det gikk for fort! Jeg er en skikkelig pingle når det kommer til ski, for jeg la meg ned en gang til også, fordi det gikk for fort.
MEN; To av gangene jeg tryna, gjorde jeg det IKKE med vilje, og nå har jeg blåmerker både på rompa og beina.
Alt i alt var det veldig gøy, men i og med at det ble så kort, synes jeg det ble en skuffende skitur.
19.02.2009
Tromsø, tur-retur.
Idag tidlig kjørte jeg Jon til Rygge flyplass, da han skal til Tromsø i jobbsammenheng. På vei dit kjente jeg nervøsiteten stige, jo nærmere jeg kom. Det hele begynte vel egentlig allerede hjemme, med at magen min slo seg helt vrang. Så, når vi hadde kommet et lite stykke på vei, kom varmen, og jeg begynte å svette. Da vi var kommet til avkjøringen begynte beina mine å skjelve og blikket mitt ble liksom litt slørete. Det er slitsomt å være så forbanna redd for alt mulig (kræsjer flyet, kjører han seg vill, havner han i en bilulykke, har han nok penger, blir han drept?), det er utrolig hva slags fantasier hjernen min klarer å få frem ass! Jeg ba han gi meg beskjed om alt mulig, når flyet dro, når det landet, når han kommer hjem igjen, og han var kjempeflink og både ringte og sendte meg melding. Det må nesten bare bli sånn, hvis ikke hadde jeg gått på veggen av å ikke vite.
Abonner på:
Innlegg (Atom)