100 Vival, ja takk!

Jeg er så uendelig trist nå. Har mistet Jon! Og han betyr så enormt mye for meg, og nå sitter jeg bare og gråter.

Liste nummer 3 – 10 ting du hater

1. Dyremishandling.

2. Baksnakking.

3. Utroskap.

4. Pengeproblemer.

5. Egoisme.

6. Å være uten internett.

7. Smaken av kaffe.

8. Når det klør midt på ryggen, du rekker ikke frem og det er ingen der som kan klø deg.

9. Å stå opp tidlig.

10. Backstabbing!

Hvor er du, Bernhard?

Herregud, hvor er barnet mitt?

Jeg klarer nesten ikke å tenke på annet. Og når jeg først tenker på noe annet, får jeg dårlig samvittighet for at jeg gjør det. Jeg gråter konstant og har vel egentlig innsett at han nok er død. Men så er det en del av meg som nekter å innse det. En del av meg som ikke vil miste han. Han er tross alt min førstefødte, som var levende.
Men så mammadalt som Bernhard er, så klarer jeg ikke å tro at han har vært ute på en lang tur. Han klarer ikke en hel dag uten mora si for faen! Jeg har tenkt tanken at han har savna mamma'n sin så veldig at han har gått ut for å lete etter meg. Men da er jeg 100% sikker på at han hadde kommet når jeg ropte på han. Herregud, hva skal jeg gjøre? Hvordan i helvette skal jeg klare å takle det her; uten psykolog, uten gruppe.

Selftorment!

Hvorfor skal jeg plage meg selv så jævlig med å se på slike bilder. Sikle over deilige damer, og vite at jeg ALDRI kommer til å se slik ut, samme faen hvor mye jeg vil det.
Herregud, jeg skulle ønske jeg klarte det. Jeg skulle gitt HVA SOM HELST for å få en kropp som de jentene på superkul.no! Skulle ønske at mitt ønske om å bli sånn, var større enn ønsket om å bli elsket for den jeg er (feit eller ikke...) Jeg skulle ønske jeg klarte å endre matvanene mine, begynne å bevege meg mer, bli sunn. Men det går ikke. Jeg klarer ikke. :'-(