Trippelipp

Herregud, det her er rett og slett som en evig tripp. :-S Jeg er redd jeg aldri kommer til å bli meg selv igjen. Men forhåpentligvis gir det seg i morgen. Det ville vært litt rart, å korke over på allergitabletter liksom... Men det føles rett og slett sånn ut.
Alle lyder kryper inni huden min, og alle høye lyder klorer meg. Det er på en måte litt gøy, men samtidig er redselen for at jeg skal forbli sånn her der. :-(

Og balansen min... Den er ikke helt bra. Istad holdt jeg på å falle rett ned i glassbordet. Og jeg klarer nesten ikke løfte føttene. Og jeg glipper ting ut av henda hele tiden. Det er er FREAKY!

Men det som også er litt sjukt... Jon DRO! Han visste jeg hadde tatt FEMTI piller, og allikevel dro han. Det er ganske sjukt! Det er ENDA et bevis på at penger og jobben hans er viktigere enn meg.