Liste nummer 5 - 10 ønsker

1. At mitt nye forhold varer LENGE.

2. Å vinne i Lotto eller på Extra.

3. At jeg blir frisk.

4. At vennskapet med Cathrine varer livet ut.

5. Å bli skuespillerinne.

6. Å bli regnskapsfører/revisor.

7. At jeg en gang blir gift.

8. At jeg snart får meg bil.

9. At jeg kommer meg ut i jobb i løpet av dette året.

10. At mamma lever lykkelig i alle sine dager!

Borderline personlighetsforstyrrelse

AKA emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, der HAR du meg;

- impulsive handlinger (check.)
- humørsvingninger (dobbelcheck.)
- sinneutbrudd og manglende selvkontroll (jepp.)
- sviktende realitetssans (til tider..)
- vedvarende tomhetsfølelse (nå om dagen er dette punktet VELDIG gjeldende.)
- opprivende kjærlighetsforhold (nå som jeg har funnet Jon er jeg jo ikke løs på tråden lenger, men jeg vet med meg selv at hvis jeg hadde vært singel, hadde jeg vært akkurat der!)
- selvskading og/eller selvmord (der er jeg vøtt.)
- enorm redsel for å bli forlatt (hello!)
- trenger andre for å føle at man lever (jeg lever kun for mamma og Jon, så...)

Trippelipp

Herregud, det her er rett og slett som en evig tripp. :-S Jeg er redd jeg aldri kommer til å bli meg selv igjen. Men forhåpentligvis gir det seg i morgen. Det ville vært litt rart, å korke over på allergitabletter liksom... Men det føles rett og slett sånn ut.
Alle lyder kryper inni huden min, og alle høye lyder klorer meg. Det er på en måte litt gøy, men samtidig er redselen for at jeg skal forbli sånn her der. :-(

Og balansen min... Den er ikke helt bra. Istad holdt jeg på å falle rett ned i glassbordet. Og jeg klarer nesten ikke løfte føttene. Og jeg glipper ting ut av henda hele tiden. Det er er FREAKY!

Men det som også er litt sjukt... Jon DRO! Han visste jeg hadde tatt FEMTI piller, og allikevel dro han. Det er ganske sjukt! Det er ENDA et bevis på at penger og jobben hans er viktigere enn meg.

Mitt første "selvmordsforsøk"

Herregud, jeg skremte meg selv igår ass. Da var jeg VIRKELIG klar for å gjøre en ende på alt. Tok resten av Ataraxen min, 50 piller og håpet at de skulle virke i noen dager. Men når jeg fikk tenkt meg om, det er ALLERGItabletter, det skjer ikke mye når man tar de... Det eneste som skjedde var at jeg følte meg skev, jeg skalv, frøs og klarte så vidt å komme meg i seng uten å tryne. Men jeg sov godt, da, veldig godt!

Selv om det var et helt elendig et, så føler jeg at det er det nærmeste jeg har kommet selvmord...

Helg fra hælvette!

Det hele begynte nok på torsdag. Jeg og Kristin var på Mc Donald's og spiste, og midt i hamburgeren ble jeg brått dritkvalm. Det gikk etterhvert over, og jeg spiste opp resten. Jeg hadde frisørtime klokka syv, og mens jeg satt der var jeg ganske uggen i kroppen og magen, men jeg tenkte liksom ikke noe særlig over det.

Men på fredags morra'n, da kom det. Og det var forferdelig. :( Jeg har aldri opplevd noe så ydmykende som det som skjedde den morra'n. Jeg spydde som en gris, og det pressa sånn på at jeg rett og slett tissa på meg. Det er greit jeg var helt alene hjemme, men alikevel ble jeg fryktelig flau og ydmyket. Jeg kom meg raskt i dusjen, og ble der vel egentlig til det nesten gikk tomt for varmt vann. Fikk ringt Kjersti og forklart situasjonen, og jeg får heldigvis beholde plassen, i og med at jeg har vært stabil i en god stund nå. Men jeg synes det var helt forferdelig, så jeg gråt meg i søvn etter samtalen med henne.

Lørdagen var heller ikke særlig bra. Gikk faktisk og la meg klokka SYV på kvelden, for da orket jeg ikke mer. Men jeg stod opp halv ti og fikk med meg Politiskolen 5, da :) Og jeg følte meg egentlig mye bedre. Men da vi skulle legge oss kom sykdommen igjen. Kvalm. Uggen i magen. Alt var bare dritt.

Og idag. Dagen idag har virkelig vært kjipt. Går på dass flere ganger i timen, og det er liquid, for å si det mildt. Heldigvis har Jon dratt til mora si, så jeg slipper å være så jævlig flau. Nå merker jeg at jeg heldigvis begynner å bli tom, så jeg tror det verste er over. Men man skal aldri si aldri ass, for jeg trodde det var over igår. :(