God venninne!

Jeg og Jon skulle egentlig vært hos Marianne idag. Jeg hadde gledet meg lenge, og jeg hadde planlagt hva jeg skulle ha på meg og hele pakka. Men da klokka var halv seks (vi skulle være der klokka sju) fikk jeg melding av Lene. Hun lurte på om jeg hadde noen planer for kvelden, for hun trengte meg veldig mye, for det var ingen andre som kunne komme. Så jeg kastet på meg klærne mine, røska med meg en loff og leverpostei (var kjempesulten og bare MÅTTE spise når jeg kom til Lene) og så hoppa jeg i bilen. Jeg stakk en kort tur innom butikken for å kjøpe litt brus til oss, og var hos henne i løpet av en halv time.

Jeg trodde at det kunne ha noe med Tobias å gjøre, i og med at hun skrev i meldingen at hun ikke hadde noen andre akkurat nå. Men jeg hadde ikke trodd at det var det at han hadde dumpet henne. :( Jeg mener... Når jeg var der på onsda'n snakket de om giftemål og så kjempeforelskede ut, og så plutselig bare... PANG!
Hun satt der og bare "Hva skjedde?", og jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle det. Jeg føler meg så dum når jeg er med triste mennesker, for jeg veit ikke hva jeg skal si, og er veldig redd for å si noe feil... Men jeg tror det gikk bra, tror ikke jeg sa noe feil, eller noe som gjorde henne enda tristere.

Bestevenninna hennes kunne ikke komme, da, for hun skulle drikke... Men Lene kunne jo gjerne være med, da. . . Assa, du ber ikke en deprimert person på FYLLEFEST vettu. Og du dropper fylla for å være der for venninna di! Herregud, jeg føler jeg blir skikkelig forbanna!

Men jeg følte meg i hvert fall som en god venninne, da. Og det er faktisk lenge siden jeg har følt meg som en god venninne, egentlig en hel evighet siden jeg følte meg som en venninne i det hele tatt. Men nå har jeg i hvert fall bevist for Lene at jeg er der for henne, uanfuckingsett!