Sitter og ser på et program nå, om et onaneringsmaraton. :-O
Det er over 150 mennesker som samles i et lokale og onanerer. De fleste er kliss nakne, og de har haugevis av leketøy de kan bruke. Jeese, this is wierd. De onanerer for en god sak, da, sier de. For å få onani til å bli mindre tabu. Sånn sett er vi heldige i Norge, for her er det ikke like tabu som i USA, virker det som i alle fall. En litt sjuk måte å gjøre det på, men det blir større og større for hvert år, da. Og denne gangen skal de til London, og der var det ikke mye interesser for det. De virka mer pripne enn amerikanerne.
22.12.2009
07.12.2009
What a loooooooser!
Herregud, for en taper jeg er.
Jeg HATER facebook til tider. Jeg plager meg selv så langt inn i helvette noen ganger, ved å se på gamle kjente. Jeg føler at alle enten har fått barn, har startet karriere, har kjøpt seg hus/leilighet eller til og med giftet seg.
Hva har jeg?
Herregud, jeg har ingenting. Ingen karriere, en jobb som nesten ALLE latterliggjør, et hus jeg "eier", men som sikkert aldri blir mitt, og jeg kan se LANGT etter barn. Og jeg hater det. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde kommet meg videre i livet. Blitt frisk, fullført utdannelsen min og kommet meg i jobb. Men tankene om at jeg ALDRI kommer til å klare det begynner å ta fullstendig overhånd. :-(
Det føles som om de fleste har full kontroll, på alt. Jeg har ikke kontroll på noe. Og i hvert fall ikke økonomi, og det er jo egentlig det viktigste.
Uff, jeg hater det her ass. Det hadde vært bedre om jeg aldri hadde blitt født. For da hadde jeg sluppet alt det dritet her. Pengemas, kjærlighetssorg, familie som blir skuffet, venner som svikter og alt annet drit som livet drar med seg.
Jeg HATER facebook til tider. Jeg plager meg selv så langt inn i helvette noen ganger, ved å se på gamle kjente. Jeg føler at alle enten har fått barn, har startet karriere, har kjøpt seg hus/leilighet eller til og med giftet seg.
Hva har jeg?
Herregud, jeg har ingenting. Ingen karriere, en jobb som nesten ALLE latterliggjør, et hus jeg "eier", men som sikkert aldri blir mitt, og jeg kan se LANGT etter barn. Og jeg hater det. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde kommet meg videre i livet. Blitt frisk, fullført utdannelsen min og kommet meg i jobb. Men tankene om at jeg ALDRI kommer til å klare det begynner å ta fullstendig overhånd. :-(
Det føles som om de fleste har full kontroll, på alt. Jeg har ikke kontroll på noe. Og i hvert fall ikke økonomi, og det er jo egentlig det viktigste.
Uff, jeg hater det her ass. Det hadde vært bedre om jeg aldri hadde blitt født. For da hadde jeg sluppet alt det dritet her. Pengemas, kjærlighetssorg, familie som blir skuffet, venner som svikter og alt annet drit som livet drar med seg.
04.12.2009
Weeee! =D
Nå er det andre GUTTEN som spør om jeg har gått ned i vekt. Jeg visste ikke at gutter la merke til det engang, jeg. Og ikke skjønner jeg hvordan man kan se SEKS kilo, det er jo ingenting. Assa, Marianne har gått ned 15 kilo eller noe siden jeg traff henne, og jeg ser ikke det engang. Men det har nok litt mer med meg å gjøre, da, for jeg så jo ikke engang at Terese hadde gått fra blond til mørkebrunette. =P Klare jeg sikkert hadde sett det om noen hadde veid 200kilo og gått ned til 50kilo, men ellers er jeg lite oppmerksom på det der ass.
Jeg blir så GLAD når folk spør om det. For jeg har ikke gjort en dritt for å få det til. Alle kiloene har forsvunnet KUN fordi jeg har flyttet inn i nytt hus. Det er større flater å gå på, jeg er flinkere til å holde orden i huset, og jeg går opp og ned trappene flere ganger om da'n. Okei, da, jeg har tydeligvis gjort litt for at de skal forsvinne. Men jeg har ikke gått inn for det. Ikke spiser jeg annerledes, ikke trener jeg, ingenting nytt. Spiser fortsatt fet mat, godteri flere ganger i uken og drikker nesten bare brus og saft.
Men jeg spiser fler enn en gang om da'n, og det kan nok også ha noe å si.
JEG ER GLAD! =D
Jeg blir så GLAD når folk spør om det. For jeg har ikke gjort en dritt for å få det til. Alle kiloene har forsvunnet KUN fordi jeg har flyttet inn i nytt hus. Det er større flater å gå på, jeg er flinkere til å holde orden i huset, og jeg går opp og ned trappene flere ganger om da'n. Okei, da, jeg har tydeligvis gjort litt for at de skal forsvinne. Men jeg har ikke gått inn for det. Ikke spiser jeg annerledes, ikke trener jeg, ingenting nytt. Spiser fortsatt fet mat, godteri flere ganger i uken og drikker nesten bare brus og saft.
Men jeg spiser fler enn en gang om da'n, og det kan nok også ha noe å si.
JEG ER GLAD! =D
Abonner på:
Innlegg (Atom)