Sitter og ser på et program nå, om et onaneringsmaraton. :-O
Det er over 150 mennesker som samles i et lokale og onanerer. De fleste er kliss nakne, og de har haugevis av leketøy de kan bruke. Jeese, this is wierd. De onanerer for en god sak, da, sier de. For å få onani til å bli mindre tabu. Sånn sett er vi heldige i Norge, for her er det ikke like tabu som i USA, virker det som i alle fall. En litt sjuk måte å gjøre det på, men det blir større og større for hvert år, da. Og denne gangen skal de til London, og der var det ikke mye interesser for det. De virka mer pripne enn amerikanerne.
22.12.2009
07.12.2009
What a loooooooser!
Herregud, for en taper jeg er.
Jeg HATER facebook til tider. Jeg plager meg selv så langt inn i helvette noen ganger, ved å se på gamle kjente. Jeg føler at alle enten har fått barn, har startet karriere, har kjøpt seg hus/leilighet eller til og med giftet seg.
Hva har jeg?
Herregud, jeg har ingenting. Ingen karriere, en jobb som nesten ALLE latterliggjør, et hus jeg "eier", men som sikkert aldri blir mitt, og jeg kan se LANGT etter barn. Og jeg hater det. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde kommet meg videre i livet. Blitt frisk, fullført utdannelsen min og kommet meg i jobb. Men tankene om at jeg ALDRI kommer til å klare det begynner å ta fullstendig overhånd. :-(
Det føles som om de fleste har full kontroll, på alt. Jeg har ikke kontroll på noe. Og i hvert fall ikke økonomi, og det er jo egentlig det viktigste.
Uff, jeg hater det her ass. Det hadde vært bedre om jeg aldri hadde blitt født. For da hadde jeg sluppet alt det dritet her. Pengemas, kjærlighetssorg, familie som blir skuffet, venner som svikter og alt annet drit som livet drar med seg.
Jeg HATER facebook til tider. Jeg plager meg selv så langt inn i helvette noen ganger, ved å se på gamle kjente. Jeg føler at alle enten har fått barn, har startet karriere, har kjøpt seg hus/leilighet eller til og med giftet seg.
Hva har jeg?
Herregud, jeg har ingenting. Ingen karriere, en jobb som nesten ALLE latterliggjør, et hus jeg "eier", men som sikkert aldri blir mitt, og jeg kan se LANGT etter barn. Og jeg hater det. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde kommet meg videre i livet. Blitt frisk, fullført utdannelsen min og kommet meg i jobb. Men tankene om at jeg ALDRI kommer til å klare det begynner å ta fullstendig overhånd. :-(
Det føles som om de fleste har full kontroll, på alt. Jeg har ikke kontroll på noe. Og i hvert fall ikke økonomi, og det er jo egentlig det viktigste.
Uff, jeg hater det her ass. Det hadde vært bedre om jeg aldri hadde blitt født. For da hadde jeg sluppet alt det dritet her. Pengemas, kjærlighetssorg, familie som blir skuffet, venner som svikter og alt annet drit som livet drar med seg.
04.12.2009
Weeee! =D
Nå er det andre GUTTEN som spør om jeg har gått ned i vekt. Jeg visste ikke at gutter la merke til det engang, jeg. Og ikke skjønner jeg hvordan man kan se SEKS kilo, det er jo ingenting. Assa, Marianne har gått ned 15 kilo eller noe siden jeg traff henne, og jeg ser ikke det engang. Men det har nok litt mer med meg å gjøre, da, for jeg så jo ikke engang at Terese hadde gått fra blond til mørkebrunette. =P Klare jeg sikkert hadde sett det om noen hadde veid 200kilo og gått ned til 50kilo, men ellers er jeg lite oppmerksom på det der ass.
Jeg blir så GLAD når folk spør om det. For jeg har ikke gjort en dritt for å få det til. Alle kiloene har forsvunnet KUN fordi jeg har flyttet inn i nytt hus. Det er større flater å gå på, jeg er flinkere til å holde orden i huset, og jeg går opp og ned trappene flere ganger om da'n. Okei, da, jeg har tydeligvis gjort litt for at de skal forsvinne. Men jeg har ikke gått inn for det. Ikke spiser jeg annerledes, ikke trener jeg, ingenting nytt. Spiser fortsatt fet mat, godteri flere ganger i uken og drikker nesten bare brus og saft.
Men jeg spiser fler enn en gang om da'n, og det kan nok også ha noe å si.
JEG ER GLAD! =D
Jeg blir så GLAD når folk spør om det. For jeg har ikke gjort en dritt for å få det til. Alle kiloene har forsvunnet KUN fordi jeg har flyttet inn i nytt hus. Det er større flater å gå på, jeg er flinkere til å holde orden i huset, og jeg går opp og ned trappene flere ganger om da'n. Okei, da, jeg har tydeligvis gjort litt for at de skal forsvinne. Men jeg har ikke gått inn for det. Ikke spiser jeg annerledes, ikke trener jeg, ingenting nytt. Spiser fortsatt fet mat, godteri flere ganger i uken og drikker nesten bare brus og saft.
Men jeg spiser fler enn en gang om da'n, og det kan nok også ha noe å si.
JEG ER GLAD! =D
29.11.2009
Frustrert(e) frue(r)
Hallo! De kan ikke bare gjøre sånn! De kan ikke bare la han gifte seg med ei, og ikke vise meg hvem det er!! Jeg aner ikke når neste sesong kommer på DVD, men med min flaks kommer den sikkert ikke ut før om et år eller to! :-(
Og hva med Bree og Karl. DIGG at de driver på, da. Det mest usannsynlige paret, spør du meg. Men gleder meg til å se hvordan det utvikler seg ass! =D
Og Lynette. Stakkars Lynette. Gravid igjen. *ler* Endelig ut i jobb igjen, en jobb hun elsker, og så KABOOM!
Lurer på hva som er så ille med ho Ana, jeg. Men får jeg vite det. NEIDA, for sesong seks har ikke kommet ut ennå.
Og hva med Bree og Karl. DIGG at de driver på, da. Det mest usannsynlige paret, spør du meg. Men gleder meg til å se hvordan det utvikler seg ass! =D
Og Lynette. Stakkars Lynette. Gravid igjen. *ler* Endelig ut i jobb igjen, en jobb hun elsker, og så KABOOM!
Lurer på hva som er så ille med ho Ana, jeg. Men får jeg vite det. NEIDA, for sesong seks har ikke kommet ut ennå.
10.11.2009
Over and out
Det der må være det korteste vennskapet jeg noengang har hatt. For ei SYK kjerring! Og så jævlig falsk!
Assa.... Hele hennes greie var liksom at ho ALLTID var hundre prosent ærlig og alltid sa ting face to face. Men ho har jo løyet, nesten helt fra start. Det er jo helt sykt.
Så, Elizabeth, may you burn in hell! =D
Assa.... Hele hennes greie var liksom at ho ALLTID var hundre prosent ærlig og alltid sa ting face to face. Men ho har jo løyet, nesten helt fra start. Det er jo helt sykt.
Så, Elizabeth, may you burn in hell! =D
SUNN
Jeg hadde fått en pakke fra PartyLite idag, og tenkte å gå til Veng for å hente den hvis den ikke var så stor. Mamma ringte og sa at ho hadde tatt den med, så dermed endte jeg og Kim opp der isteden. Men Odd har svineinfluensa, så jeg lånte bare doen, og så gikk vi.
Men tenke seg til, jeg GIKK. JEG gikk. Det er UTROLIG!
Men tenke seg til, jeg GIKK. JEG gikk. Det er UTROLIG!
06.11.2009
Planer er noe DRIT!
Jon og jeg skulle egentlig hatt biffmiddag ida. Han skulle lage mat til meg, vi skulle sitte ved spisestuebordet med levende lys og sånn.
Men hva skjedde vel, da? Joda, faren hans ringte, og Jon måtte haste til Fredrikstad for å hjelpe faren hans med Chevroleten.
Og jeg har fått to pakker som jeg gjerne vil få henta. Men det må vente til i morgen. Hadde vært digg å sitti med den pakka nå, alene med X-Factor. Men. . . .
Men hva skjedde vel, da? Joda, faren hans ringte, og Jon måtte haste til Fredrikstad for å hjelpe faren hans med Chevroleten.
Og jeg har fått to pakker som jeg gjerne vil få henta. Men det må vente til i morgen. Hadde vært digg å sitti med den pakka nå, alene med X-Factor. Men. . . .
29.10.2009
Hulken
Herregud for en styrke jeg får når jeg blir skikkelig sinna. Snakk om adrenalin som pumper!
Jon bare stakk etter at jeg hadde tatt graviditetsprøva, helt uten å gi meg klem, si "Det var synd," eller et eller annet annet, og da klikka jeg litt i vinkel.
Planen var egentlig å rive en knagg ned fra veggen, men den satt litt VEL hardt fast. Så det eneste jeg fikk gjort var å mishandle den til de grader, ser ikke lenger ut som en krok.
Og det som var så sjukt var at jeg dagen etter skulle ordne den jævla knaggen igjen, men jeg klarte nesten ikke vrikke de jævla "armene". =O
Jon bare stakk etter at jeg hadde tatt graviditetsprøva, helt uten å gi meg klem, si "Det var synd," eller et eller annet annet, og da klikka jeg litt i vinkel.
Planen var egentlig å rive en knagg ned fra veggen, men den satt litt VEL hardt fast. Så det eneste jeg fikk gjort var å mishandle den til de grader, ser ikke lenger ut som en krok.
Og det som var så sjukt var at jeg dagen etter skulle ordne den jævla knaggen igjen, men jeg klarte nesten ikke vrikke de jævla "armene". =O
Dramaqueen(s)
Jeg og Elizabeth skulle liksom hatt Halloween-party hjemme hos henne, men onsdagen samme uke avlyste ho festen, fordi ho ikke var i humør til å feste. Jeg foreslo at vi kunne ha det hos oss (tenkte kanskje det var rydding, pynting og sånn ho ikke gledet seg til), men det var ho heller ikke interessert i. Så ho foreslo å gå ut å spise på Chang Cheng istedet. Jeg lovte og spørre Jon når jeg kom hjem, og til Elizabeths store skuffelse og irritasjon sa han nei. Grunnet Alex som hadde brukt penger, og fordi vi alle hadde gledet oss. Jeg gledet meg kjempemye, for da fikk jeg ha på kjolen min (i og med at jeg skulle være prinsesse.)
Her kommer en sms-samtale vi hadde på torsdag;
LINE:
Ehm... Vi kommer til å ha Halloween-partyet her hjemme. Alex har handlet kostyme for 800 spenn, og har gledet seg veldig. Så vi rekker nok ikke å spise ute, for vi må ordne i stand. Sorry. :( Men dere kan gjerne komme hvis dere vil. :)
ELIZABETH:
Javel... Men da drar vi hjem til mamma trur jeg...
LINE:
Okei. Kjipt det blei sånn her, da. :-S
Men Jon synes det ble litt teit å avlyse når han hadde brukt penger.
ELIZABETH:
Ja, jeg synes dette var litt dårlig... Det var jo du og jeg som skulle ha dette sammen lissom...
LINE:
Ja, men det var jo du som avlyste det...
Dere er hjertelige velkommen hit, da. :)
ELIZABETH:
Seriøst asså! Det har jeg aldri gjort! Jeg sa om vi heller kunne dra å spise sammen! Å du av alle burde vite eller aller minst vise forståelse for at ting ikke er så lett når man sliter med psyken... Det trodde jeg iallefall...
Assa, hva er det her? Det har da INGENTING med at jeg ikke forstå meg på psykisk sykdom. Det det hele handler om er at ho ikke får vilja si. Det er jo helt fuckings kokkeli-monke! Jeg spurte Jon, og som han sa, hadde ikke Alex brukt penger, så hadde vi gått ut å spise. Men nå har det seg slik at han hadde brukt penger, og det er veldig frekt og uhøflig å avlyse noe så sent.
LINE:
Viste ikke jeg forståelse igår? =O
Jeg var jo enig i at vi kunne gå ut og spise, jeg. Men Jon vil heller feste, og Alex har faktisk gjort mye for å finne kostymer og sånn. Vi har gledet oss, sant! Og du sa da virkelig igår at du ikke ville ha noen fest... At du ikke er i humør til det.
Og jeg skjønner det veldig godt, jeg. Er det noe jeg har, så er det faen i meg empati for andre mennesker.
Og hvis vi skal stelle istand til fest her hjemme, så rekker ikke vi å gå ut å spise.
ELIZABETH:
Å herregud... Ja, igår viste du ja! Men det er ikke bare hva Jon vil som teller her! Vi var jo sammen om dette!! Å jeg er faen ikke sånn som dilter etter andre ass! Men dere får vær så god feste å kose dere da! Jeg ville i allefall vist hensyn hvis det var oss... For vi var faktisk sammen om dette! Men jeg skjønner hva som er saken... Jon har ikke den minste anelse om hva psykiske problemer er, eller hva det vil si! Ellers så hadde han faen ikke vært på denne måten... Men da veit jeg hvem jeg kan stole på å ikke iallefall...
Og her også, kommer med det tullet om at folk (her; Jon) ikke skjønner noe av psykisk sykdom. Hva faen har det med saken å gjøre?! Og det om å vise hensyn, Elizabeth veit ikke hva ordet hensyn innebærer. Se bare på hvordan hun behandler dyra sine, og ikke minst kjæresten sin. Og ja, vi var to om det (om å planlegge festen), men vi var faktisk seks om selve festen. *rister oppgitt på hodet*
LINE:
Nei, men det du vil, det er det som teller? Det er bare deg vi må ta hensyn til? Nå er du faen i meg barnslig ass!
VI HAR IKKE RÅD TIL Å SPISE UTE SÅNN SOM DERE, VI ER RÆVVA TIL Å SPARE PENGER, HAR DU IKKE FÅTT MED DEG DET?
Og hva med Alex? Han har brukt nesten tusen spenn på det her, burde vi ikke ta hensyn til han? Du er en dramaqueen nå, Elizabeth. Tenk det litt om! Nå tar du litt av. Du kan faen ikke sitte der å skylde på han.
Og hva faen har det her med å ikke kunne stole på noen å gjøre? Jeg sa ifra at jeg skulle spørre, og svaret var nei. Det må du jo forstå. Jeg er ingen dilter av den grunn. Jeg TAR HENSYN til kjæresten min...
ELIZABETH:
Nå får du faen i meg gi deg!! Er for faen ikke jeg som setter meg til å røyke hasj når den minste ting går meg i mot! Å jeg løper ikke strake veien til kjøpesenter så fort jeg får penger mellom henda! Syns seriøst du blir mer og mer KIM!! Å at jeg er dramaqueen ville jeg vel først sett litt på meg selv først! Du er ikke den dritt bedre sjøl!
Og her, da. Shit ass! Hasj? Pengebruk? Hvorfor begynner ho brått å snakke om det? *rister enda mer oppgitt på hodet* Ho har jo INGETING å si, for ho veit sikkert inni seg at ho har bæsja på leggen, så dermed kommer ho med masse drit isteden. Unødvendig ass! Jeg kunne sagt masse stygge ting om henne også, men sånn gjør man ikke mot venninnene sine. I hvert fall ikke når man kjenner vedkommendes bakgrunn ogoppvekst, og tidligere vennskap/forhold.
LINE:
Herregud, Elizabeth. Hva ER problemet ditt nå? Hva har det her med hasj å gjøre?
Du må da innrømme at du lager drama ut av en liten ting nå. Bare fordi vi skal ha fest likevel, så klikker det i vinkel for deg. Du må da se at det er litt rart?
Og ja, jeg skjønner at det er kjipt at det ikke ble noe av middagen, men det kan vi gjøre en annen dag.
Tenk deg litt om, da. Alex har brukt MYE penger, og så får han beskjed om at det ikke blir noe av likevel. Da ble han irritert, og Jon sa at vi heller kan ta festen hos oss.
Og vi ble jo enige om at vi skulle ha fest til neste år isteden, for da var du kanskje i bedre humør...
Og der hadde ho jammen ikke mer å si. SJOKK! Sånne mennesker, som drar frem all mulig drit, de er så... Hrmf! Ho sier at ho er så flink til å si ting face to face, og at ho aldri holder noe inne. Det med hasjen og pengebruken må jo ha irritert henne, da. Men ho har ikke vært "mann" nok til å ta det opp med meg. Fy faen for et destruktivt vennskap ass!
Hva faen skal man med fiender når man har venner som det her?
Her kommer en sms-samtale vi hadde på torsdag;
LINE:
Ehm... Vi kommer til å ha Halloween-partyet her hjemme. Alex har handlet kostyme for 800 spenn, og har gledet seg veldig. Så vi rekker nok ikke å spise ute, for vi må ordne i stand. Sorry. :( Men dere kan gjerne komme hvis dere vil. :)
ELIZABETH:
Javel... Men da drar vi hjem til mamma trur jeg...
LINE:
Okei. Kjipt det blei sånn her, da. :-S
Men Jon synes det ble litt teit å avlyse når han hadde brukt penger.
ELIZABETH:
Ja, jeg synes dette var litt dårlig... Det var jo du og jeg som skulle ha dette sammen lissom...
LINE:
Ja, men det var jo du som avlyste det...
Dere er hjertelige velkommen hit, da. :)
ELIZABETH:
Seriøst asså! Det har jeg aldri gjort! Jeg sa om vi heller kunne dra å spise sammen! Å du av alle burde vite eller aller minst vise forståelse for at ting ikke er så lett når man sliter med psyken... Det trodde jeg iallefall...
Assa, hva er det her? Det har da INGENTING med at jeg ikke forstå meg på psykisk sykdom. Det det hele handler om er at ho ikke får vilja si. Det er jo helt fuckings kokkeli-monke! Jeg spurte Jon, og som han sa, hadde ikke Alex brukt penger, så hadde vi gått ut å spise. Men nå har det seg slik at han hadde brukt penger, og det er veldig frekt og uhøflig å avlyse noe så sent.
LINE:
Viste ikke jeg forståelse igår? =O
Jeg var jo enig i at vi kunne gå ut og spise, jeg. Men Jon vil heller feste, og Alex har faktisk gjort mye for å finne kostymer og sånn. Vi har gledet oss, sant! Og du sa da virkelig igår at du ikke ville ha noen fest... At du ikke er i humør til det.
Og jeg skjønner det veldig godt, jeg. Er det noe jeg har, så er det faen i meg empati for andre mennesker.
Og hvis vi skal stelle istand til fest her hjemme, så rekker ikke vi å gå ut å spise.
ELIZABETH:
Å herregud... Ja, igår viste du ja! Men det er ikke bare hva Jon vil som teller her! Vi var jo sammen om dette!! Å jeg er faen ikke sånn som dilter etter andre ass! Men dere får vær så god feste å kose dere da! Jeg ville i allefall vist hensyn hvis det var oss... For vi var faktisk sammen om dette! Men jeg skjønner hva som er saken... Jon har ikke den minste anelse om hva psykiske problemer er, eller hva det vil si! Ellers så hadde han faen ikke vært på denne måten... Men da veit jeg hvem jeg kan stole på å ikke iallefall...
Og her også, kommer med det tullet om at folk (her; Jon) ikke skjønner noe av psykisk sykdom. Hva faen har det med saken å gjøre?! Og det om å vise hensyn, Elizabeth veit ikke hva ordet hensyn innebærer. Se bare på hvordan hun behandler dyra sine, og ikke minst kjæresten sin. Og ja, vi var to om det (om å planlegge festen), men vi var faktisk seks om selve festen. *rister oppgitt på hodet*
LINE:
Nei, men det du vil, det er det som teller? Det er bare deg vi må ta hensyn til? Nå er du faen i meg barnslig ass!
VI HAR IKKE RÅD TIL Å SPISE UTE SÅNN SOM DERE, VI ER RÆVVA TIL Å SPARE PENGER, HAR DU IKKE FÅTT MED DEG DET?
Og hva med Alex? Han har brukt nesten tusen spenn på det her, burde vi ikke ta hensyn til han? Du er en dramaqueen nå, Elizabeth. Tenk det litt om! Nå tar du litt av. Du kan faen ikke sitte der å skylde på han.
Og hva faen har det her med å ikke kunne stole på noen å gjøre? Jeg sa ifra at jeg skulle spørre, og svaret var nei. Det må du jo forstå. Jeg er ingen dilter av den grunn. Jeg TAR HENSYN til kjæresten min...
ELIZABETH:
Nå får du faen i meg gi deg!! Er for faen ikke jeg som setter meg til å røyke hasj når den minste ting går meg i mot! Å jeg løper ikke strake veien til kjøpesenter så fort jeg får penger mellom henda! Syns seriøst du blir mer og mer KIM!! Å at jeg er dramaqueen ville jeg vel først sett litt på meg selv først! Du er ikke den dritt bedre sjøl!
Og her, da. Shit ass! Hasj? Pengebruk? Hvorfor begynner ho brått å snakke om det? *rister enda mer oppgitt på hodet* Ho har jo INGETING å si, for ho veit sikkert inni seg at ho har bæsja på leggen, så dermed kommer ho med masse drit isteden. Unødvendig ass! Jeg kunne sagt masse stygge ting om henne også, men sånn gjør man ikke mot venninnene sine. I hvert fall ikke når man kjenner vedkommendes bakgrunn ogoppvekst, og tidligere vennskap/forhold.
LINE:
Herregud, Elizabeth. Hva ER problemet ditt nå? Hva har det her med hasj å gjøre?
Du må da innrømme at du lager drama ut av en liten ting nå. Bare fordi vi skal ha fest likevel, så klikker det i vinkel for deg. Du må da se at det er litt rart?
Og ja, jeg skjønner at det er kjipt at det ikke ble noe av middagen, men det kan vi gjøre en annen dag.
Tenk deg litt om, da. Alex har brukt MYE penger, og så får han beskjed om at det ikke blir noe av likevel. Da ble han irritert, og Jon sa at vi heller kan ta festen hos oss.
Og vi ble jo enige om at vi skulle ha fest til neste år isteden, for da var du kanskje i bedre humør...
Og der hadde ho jammen ikke mer å si. SJOKK! Sånne mennesker, som drar frem all mulig drit, de er så... Hrmf! Ho sier at ho er så flink til å si ting face to face, og at ho aldri holder noe inne. Det med hasjen og pengebruken må jo ha irritert henne, da. Men ho har ikke vært "mann" nok til å ta det opp med meg. Fy faen for et destruktivt vennskap ass!
Hva faen skal man med fiender når man har venner som det her?
07.10.2009
Peters = MEGAIDIOT!
Elin er jo den som hadde vunnet hele forbanna tingen!!!
Jeg sitter her og griner fordi han sendte henne hjem. Jeg hadde virkelig kjøpt cd'n hennes. Greit ho ser ikke ut med de øya, men HØR på ho, da. Herregud!!!
Hadde ho vært i en av de andres gruppe, så vedder jeg en million for at ho haded gått videre. Det er skikkelig trist at jeg ikke skal få høre henne synge mer. :(
Jeg sitter her og griner fordi han sendte henne hjem. Jeg hadde virkelig kjøpt cd'n hennes. Greit ho ser ikke ut med de øya, men HØR på ho, da. Herregud!!!
Hadde ho vært i en av de andres gruppe, så vedder jeg en million for at ho haded gått videre. Det er skikkelig trist at jeg ikke skal få høre henne synge mer. :(
06.10.2009
Trippelipp
Herregud, det her er rett og slett som en evig tripp. :-S Jeg er redd jeg aldri kommer til å bli meg selv igjen. Men forhåpentligvis gir det seg i morgen. Det ville vært litt rart, å korke over på allergitabletter liksom... Men det føles rett og slett sånn ut.
Alle lyder kryper inni huden min, og alle høye lyder klorer meg. Det er på en måte litt gøy, men samtidig er redselen for at jeg skal forbli sånn her der. :-(
Og balansen min... Den er ikke helt bra. Istad holdt jeg på å falle rett ned i glassbordet. Og jeg klarer nesten ikke løfte føttene. Og jeg glipper ting ut av henda hele tiden. Det er er FREAKY!
Men det som også er litt sjukt... Jon DRO! Han visste jeg hadde tatt FEMTI piller, og allikevel dro han. Det er ganske sjukt! Det er ENDA et bevis på at penger og jobben hans er viktigere enn meg.
Alle lyder kryper inni huden min, og alle høye lyder klorer meg. Det er på en måte litt gøy, men samtidig er redselen for at jeg skal forbli sånn her der. :-(
Og balansen min... Den er ikke helt bra. Istad holdt jeg på å falle rett ned i glassbordet. Og jeg klarer nesten ikke løfte føttene. Og jeg glipper ting ut av henda hele tiden. Det er er FREAKY!
Men det som også er litt sjukt... Jon DRO! Han visste jeg hadde tatt FEMTI piller, og allikevel dro han. Det er ganske sjukt! Det er ENDA et bevis på at penger og jobben hans er viktigere enn meg.
05.10.2009
Mitt første "selvmordsforsøk"
Herregud, jeg skremte meg selv igår ass. Da var jeg VIRKELIG klar for å gjøre en ende på alt. Tok resten av Ataraxen min, 50 piller og håpet at de skulle virke i noen dager. Men når jeg fikk tenkt meg om, det er ALLERGItabletter, det skjer ikke mye når man tar de... Det eneste som skjedde var at jeg følte meg skev, jeg skalv, frøs og klarte så vidt å komme meg i seng uten å tryne. Men jeg sov godt, da, veldig godt!
Selv om det var et helt elendig et, så føler jeg at det er det nærmeste jeg har kommet selvmord...
Selv om det var et helt elendig et, så føler jeg at det er det nærmeste jeg har kommet selvmord...
21.09.2009
Hvor går pærene?
Siden vi flyttet hit har en hel haug lyspærer gått:
* Begge pærene på hver side av garasjen.
* Lampa i yttergangen.
* Den ene lampe i innergangen.
* Lampa på vaskerommet.
* Den ene spotten på badet (de to som vi har byttet nå har aldri virket.)
* Lyset i gangen oppe.
* Og nå gikk faen i meg pæra i den ene bordlampa vi har.
Hvorfor går alle lyspærene mine? Liker de meg ikke, eller? Eller har de et så jævlig mye bedre sted å være?!
* Begge pærene på hver side av garasjen.
* Lampa i yttergangen.
* Den ene lampe i innergangen.
* Lampa på vaskerommet.
* Den ene spotten på badet (de to som vi har byttet nå har aldri virket.)
* Lyset i gangen oppe.
* Og nå gikk faen i meg pæra i den ene bordlampa vi har.
Hvorfor går alle lyspærene mine? Liker de meg ikke, eller? Eller har de et så jævlig mye bedre sted å være?!
15.09.2009
Starten
Nå sitter jeg her med min aller første Party Lite-pakke. Jeg skal nå skrive navn og telefonnummer på katalogene, for å reklamere for meg selv. Så nå skal jeg gjøre min første ting som Party Lite-konsulent. Spennende!
11.09.2009
Ny jobb?
Har fått jobb som konsulent for Party Lite.
Foreløpig skal jeg være konsulent for mitt, mammas og Elizabeths party, men liker jeg det, så kommer jeg nok til å fortsette. Det er et jævla pyramidespill, men jeg har jo ikke aksjer eller penger i firma, så jeg mister jo ikke noe, liksom. Men jeg gruer meg som en pingle, da, for det å stå foran folk, og være midtpunkt, og EDRU... Det kan bli en utfordring!
Det som er så digg er at jeg bestemmer jo ALT selv. Når jeg vil ha party, hvem jeg ville holde party for og hvor mange partyer jeg vil ha i uka/måneden. Så denne jobben passer meg ypperlig. Pluss at jeg ikke tjener så mye at jeg må skatte. =D
Foreløpig skal jeg være konsulent for mitt, mammas og Elizabeths party, men liker jeg det, så kommer jeg nok til å fortsette. Det er et jævla pyramidespill, men jeg har jo ikke aksjer eller penger i firma, så jeg mister jo ikke noe, liksom. Men jeg gruer meg som en pingle, da, for det å stå foran folk, og være midtpunkt, og EDRU... Det kan bli en utfordring!
Det som er så digg er at jeg bestemmer jo ALT selv. Når jeg vil ha party, hvem jeg ville holde party for og hvor mange partyer jeg vil ha i uka/måneden. Så denne jobben passer meg ypperlig. Pluss at jeg ikke tjener så mye at jeg må skatte. =D
Fin start på dagen
Jeg kjørte fra Elizabeth klokka to idag, og på veien var det asfaltarbeid (det burde jeg jo visst, i og med at Jon ofte har lagt asfalt på natta'n...) Han første som dirigerte meg av gårde snakket litt gebrokkent, men var veldig hyggelig. Både han og en annen som stod der fortalte meg at den ene frontlykta mi har tatt kvelden. (Så nå har jeg hverken bremselys eller hovedlys foran...) Da jeg kom til rundkjøringen som fører til sykehuset og Fredrikstadbrua, kom en annen fyr bort til meg:
Line: Jeg kan kjøre over Fredrikstadbrua, sant?
Asfaltarbeider: Selvfølgelig, kjære.
Annen asfaltarbeider: Den ene pæra di foran funker ikke.
Line: Jeg veit.
Line: Jeg bytter den i morgen.
Asfatlarbeider: Flink jente.
Jeg er jo selvfølgelig klar over at han ikke la noe i det. Men det fikk meg til å smile, og jeg smilte faktisk nesten hele veien hjem. Han var heller ikke særlig kjekk, men det var liksom så... Veit ikke helt, ekte, kanskje. I hvert fall så var det en kjempefin start på dagen.
Line: Jeg kan kjøre over Fredrikstadbrua, sant?
Asfaltarbeider: Selvfølgelig, kjære.
Annen asfaltarbeider: Den ene pæra di foran funker ikke.
Line: Jeg veit.
Line: Jeg bytter den i morgen.
Asfatlarbeider: Flink jente.
Jeg er jo selvfølgelig klar over at han ikke la noe i det. Men det fikk meg til å smile, og jeg smilte faktisk nesten hele veien hjem. Han var heller ikke særlig kjekk, men det var liksom så... Veit ikke helt, ekte, kanskje. I hvert fall så var det en kjempefin start på dagen.
06.09.2009
Linkin Park - Shadow of the Day
I close both locks below the window.
I close both blinds and turn away.
Sometimes solutions aren't so simple.
Sometimes goodbye's the only way.
And the sun will set for you,
The sun will set for you.
And the shadow of the day,
Will embrace the world in grey.
And the sun will set for you.
Pink cards and flowers on your window,
Your friends all plead for you to stay.
Sometimes beginnings aren't so simple.
Sometimes goodbye's the only way.
And the sun will set for you,
The sun will set for you.
And the shadow of the day,
Will embrace the world in grey,
And the sun will set for you.
And the shadow of the day,
Will embrace the world in grey,
And the sun will set for you.
And the shadow of the day,
Will embrace the world in grey,
And the sun will set for you.
I close both blinds and turn away.
Sometimes solutions aren't so simple.
Sometimes goodbye's the only way.
And the sun will set for you,
The sun will set for you.
And the shadow of the day,
Will embrace the world in grey.
And the sun will set for you.
Pink cards and flowers on your window,
Your friends all plead for you to stay.
Sometimes beginnings aren't so simple.
Sometimes goodbye's the only way.
And the sun will set for you,
The sun will set for you.
And the shadow of the day,
Will embrace the world in grey,
And the sun will set for you.
And the shadow of the day,
Will embrace the world in grey,
And the sun will set for you.
And the shadow of the day,
Will embrace the world in grey,
And the sun will set for you.
Linkin Park - Leave out all the Rest
I dreamed I was missing,
you were so scared.
But no one would listen,
'cause no one else cared.
After my dreaming,
I woke with this fear.
What am I leaving
when I'm done here?
So if you're asking me, I want you to know.
When my time comes, forget the wrong that I've done.
Help me leave behind some reasons to be missed.
Don't resent me, and when you're feeling empty.
Keep me in your memory, leave out all the rest.
Leave out all the rest.
Don't be afraid.
I've taken my beating, I've shared what I made.
I'm strong on the surface, not all the way through.
I've never been perfect, but neither have you.
So if you're asking me, I want you to know.
When my time comes, forget the wrong that I've done.
Help me leave behind some reasons to be missed.
Don't resent me, and when you're feeling empty.
Keep me in your memory, leave out all the rest.
Leave out all the rest.
Forgetting all the hurt inside you've learned to hide so well.
Pretending someone else can come and save me from myself.
I can't be who you are.
When my time comes, forget the wrong that I've done.
Help me leave behind some reasons to be missed.
Don't resent me, and when you're feeling empty.
Keep me in your memory, leave out all the rest.
Leave out all the rest.
Forgetting all the hurt inside you've learned to hide so well.
Pretending someone else can come and save me from myself.
I can't be who you are.
I can't be who you are.
you were so scared.
But no one would listen,
'cause no one else cared.
After my dreaming,
I woke with this fear.
What am I leaving
when I'm done here?
So if you're asking me, I want you to know.
When my time comes, forget the wrong that I've done.
Help me leave behind some reasons to be missed.
Don't resent me, and when you're feeling empty.
Keep me in your memory, leave out all the rest.
Leave out all the rest.
Don't be afraid.
I've taken my beating, I've shared what I made.
I'm strong on the surface, not all the way through.
I've never been perfect, but neither have you.
So if you're asking me, I want you to know.
When my time comes, forget the wrong that I've done.
Help me leave behind some reasons to be missed.
Don't resent me, and when you're feeling empty.
Keep me in your memory, leave out all the rest.
Leave out all the rest.
Forgetting all the hurt inside you've learned to hide so well.
Pretending someone else can come and save me from myself.
I can't be who you are.
When my time comes, forget the wrong that I've done.
Help me leave behind some reasons to be missed.
Don't resent me, and when you're feeling empty.
Keep me in your memory, leave out all the rest.
Leave out all the rest.
Forgetting all the hurt inside you've learned to hide so well.
Pretending someone else can come and save me from myself.
I can't be who you are.
I can't be who you are.
04.09.2009
Periodontitt
For den artikkelen jeg leste, etter å ha lest Tinas blogg, den skremte jo ikke DRITTEN ut av meg, da. Jeg er så redd jeg nå, så jeg kjenner at tenna er løse, og jeg kjenner at jeg har kjempevondt i munn. Og jeg mener, men den tannhygiena jeg har, så er det jo ikke tvil om at jeg kommer til å få det drite der. :( Men nå har jeg pussa tenne HVER dag etter at jeg leste det, ikke at det er så lenge siden, men jeg er jo flink, da. Og jeg mener, et sted må man jo starte.
Apropos start. Jeg er jævlig deprimert om dagen, ALT er mørkt (og det hjalp ikke akkurat at jeg dro frem alle regningene våre istad...), men jeg er likevel flinkere nå enn hva jeg var før. Jeg vasker klær, tømmer kattekassa, lager middag, rydder opp de tørre klærne, og rydder inn og ut av oppvaskmaskin. Jeg gjør dessverre bare èn ting per dag, men jeg er stolt forde, jeg. =D
Apropos start. Jeg er jævlig deprimert om dagen, ALT er mørkt (og det hjalp ikke akkurat at jeg dro frem alle regningene våre istad...), men jeg er likevel flinkere nå enn hva jeg var før. Jeg vasker klær, tømmer kattekassa, lager middag, rydder opp de tørre klærne, og rydder inn og ut av oppvaskmaskin. Jeg gjør dessverre bare èn ting per dag, men jeg er stolt forde, jeg. =D
Eeeee
Herregud, leste nettopp et av innleggene til Tina, og der hadde ho lagt inn en kobling til youtube; med en sang av Infected Mushroom.
Og nå... Nå har jeg veldig lyst til å ta e'en som ligger i ringesken på toppen av den hvite kommoden min. Jeg er i SÅ e-modus nå, at det er helt skremmende. Jeg hører bare musikken, jeg kjenner hver liten bevegelse i sofa'n, tastene er harde som stein (samtidig som de er som bomull) og jeg klarer ikke ligge rolig. Jeg klarer så jævlig godt å komme meg inn i et sånt modus igjen. Men jeg aner ikke om det er i hodet mitt, eller om jeg faktisk ER der. Men jeg kjenner nå at jeg er skikkelig på tur. Hører HØYT på Infected Mushroom, og skulle ønske Otto eller Ben var her og holdt meg med selskap. For E er ikke noe jeg vil ta uten folk her, just in case.
Og nå... Nå har jeg veldig lyst til å ta e'en som ligger i ringesken på toppen av den hvite kommoden min. Jeg er i SÅ e-modus nå, at det er helt skremmende. Jeg hører bare musikken, jeg kjenner hver liten bevegelse i sofa'n, tastene er harde som stein (samtidig som de er som bomull) og jeg klarer ikke ligge rolig. Jeg klarer så jævlig godt å komme meg inn i et sånt modus igjen. Men jeg aner ikke om det er i hodet mitt, eller om jeg faktisk ER der. Men jeg kjenner nå at jeg er skikkelig på tur. Hører HØYT på Infected Mushroom, og skulle ønske Otto eller Ben var her og holdt meg med selskap. For E er ikke noe jeg vil ta uten folk her, just in case.
14.07.2009
*SUPERDUPEROVERSTAIGHAPPY*
Vi fikk huset. Og jeg er verdens lykkeligste. Jeg gråter og smiler og ler om hverandre. =D
18.06.2009
Regnskapsfører :)
Jippi. Jeg har fått jobb, som regnskapsfører! =D
Det er bare to dager i måneden, til å begynne med, men det passer meg ypperlig! For så lenge jeg får rehabiliteringspenger, så kan jeg jo ikke tjene så mye på si. Og jeg skal jo begynne å lese, IGJEN! Veit ikke helt hvordan det kommer til å gå, men jeg skal i hvert fall prøve. For når jeg var på Party Lite-party hos Bodil, snakket jeg litt med ei kjerring som driver og utdanner seg til regnskapsfører. Hun er ikke halvveis ferdig med utdannelsen ennå, og har allerede fått flere jobbtilbud. Så jeg er skikkelig keen på å komme i gang med utdannelsen min ass! =D
Det er bare to dager i måneden, til å begynne med, men det passer meg ypperlig! For så lenge jeg får rehabiliteringspenger, så kan jeg jo ikke tjene så mye på si. Og jeg skal jo begynne å lese, IGJEN! Veit ikke helt hvordan det kommer til å gå, men jeg skal i hvert fall prøve. For når jeg var på Party Lite-party hos Bodil, snakket jeg litt med ei kjerring som driver og utdanner seg til regnskapsfører. Hun er ikke halvveis ferdig med utdannelsen ennå, og har allerede fått flere jobbtilbud. Så jeg er skikkelig keen på å komme i gang med utdannelsen min ass! =D
13.06.2009
Tiger har født
Min kjære lille Tiger lå på sofa'n og kosa seg, og brått kom det masse safter og noe SKIKKELIG gugg ut av fitta hennes. Og da tenkte jeg med meg selv at fødselen var i gang. Jeg henta "redet" hennes og fikk henne oppi. Men hun begynte å blø, og jeg syntes jo selvfølgelig at det var skummelt, så jeg ringte til en døgnåpen dyreklinikktelefon (som kostet TJUESEKS kroner i minuttet!) Han sa at det var normalt og at jeg gjerne kunne sitte hos henne mens fødselen var i gang. Han sa også at jeg skulle ringe tilbake dersom hun blødde mer (og hun har egentlig blødd hele veien, men jeg tror nok ikke det er så farlig, for hun virker helt fin.) Etterhvert måtte jeg flytte henne inn på badet, for Murre begynte å bli litt vel nysgjerrig (og jeg ville jo ikke akkurat ha noe slåssing!)
Det var egentlig ganske fælt å sitte der å høre på, for etterhvert som fødselen kom mer i gang ble hun ganske høylytt. Men jeg syntes hun var flink, og jeg roste henne masse, koste med henne og prøvde så godt jeg kunne å lede henne gjennom riene. ;)
Først kom Fritz! Han hadde samme farge som mamma'n sin, men var dessverre dødfødt. Eller assa, jeg veit ikke om han var dødfødt, for han tok noen SKIKKELIGE åndedrag sånn ca hvert minutt. Men når Tiger brått fant ut at ho skulle spise'n opp, da skjønte jeg at han var dau. Hun følte nok at noe var galt, for hun snakket til han, dultet borti han og forsøkte å stimulere kroppen hans, men til ingen nytte. :(
Nå ligger han pakket inn i sølvfolie og skal kastes ned i sjakte. =S Jeg synes det er litt fælt, men jeg har jo ikke noe forhold til han, så en begravelse blir litt drøyt. Dessuten er det ikke noe sted jeg kan begrave han her (det måtte i så fall blitt nede hos faren til Jon, eller hos mamma.)
Så kom Bernhard. Og det var seriøst kjærlighet ved første blikk! Han kom ut skrikenes og i full sving. Og det første han gjorde når han kom ut, var å lete etter puppen til mamma. Og da han endelig fant den, så nektet han plent å slippe. Han holdt seg fast, samme faen hva ho gjorde. =P Han hang fast som om han var limt fast, hehe. Og det er han jeg vil beholde! Hva som skjer med de andre er ikke SÅ viktig for meg, men jeg håper av hele mitt hjerte at jeg får beholde han. Jeg tror ikke jeg kommer til å få det, men får vi huset, så kommer jeg nok til å klare å overtale han. ;)
Så kom Slowpoke (Fritz II). Jon syntes Fritz var et så fint navn, så han ville gjerne at Slowpoke skulle hete Fritz (men i og med at Fritz allerede hadde det navnet, så følte jeg at det ble litt feil, så han fikk heller tilnavnet Fritz II.) Derfor han fikk det navnet, var fordi han brukte så jævla lang tid på å komme seg ut. Beina og morskaka blei sittenden igjen inni Tiger, så Slowpoke blei bare hengende ut av henne en stund. Det så litt vondt ut, men følte det ble feil av meg å blande meg..
Så kom Fred Flintstone. Fødselen hans fikk jeg ikke med meg, for da satt vi i stua og spiste (for vi holdt på å dø av sult.) Han fikk navnet sitt fordi han har en brun flekk på hodet, som så ut som en måne mens han var våt og full av gørr. =P
Til slutt kom Luci. Og fødselen hennes fikk vi ikke med oss i det hele tatt, for da hadde vi gått til sengs. Men jeg var så redd for at noe skulle skje, at hun skulle spise de andre, så jeg gikk inn på badet igjen. Og da så jeg at Lucy hadde kommet. Hun var lysebrun, derfor fikk hun det navnet. :)
Det som er så typisk med det hele, da, er jo at Otto lånte kameraet mitt akkurat idag. Men jeg fikk tatt bilder med mobilene våre, da. Jeg filmet til og med. :)
Det var egentlig ganske fælt å sitte der å høre på, for etterhvert som fødselen kom mer i gang ble hun ganske høylytt. Men jeg syntes hun var flink, og jeg roste henne masse, koste med henne og prøvde så godt jeg kunne å lede henne gjennom riene. ;)
Først kom Fritz! Han hadde samme farge som mamma'n sin, men var dessverre dødfødt. Eller assa, jeg veit ikke om han var dødfødt, for han tok noen SKIKKELIGE åndedrag sånn ca hvert minutt. Men når Tiger brått fant ut at ho skulle spise'n opp, da skjønte jeg at han var dau. Hun følte nok at noe var galt, for hun snakket til han, dultet borti han og forsøkte å stimulere kroppen hans, men til ingen nytte. :(
Nå ligger han pakket inn i sølvfolie og skal kastes ned i sjakte. =S Jeg synes det er litt fælt, men jeg har jo ikke noe forhold til han, så en begravelse blir litt drøyt. Dessuten er det ikke noe sted jeg kan begrave han her (det måtte i så fall blitt nede hos faren til Jon, eller hos mamma.)
Så kom Bernhard. Og det var seriøst kjærlighet ved første blikk! Han kom ut skrikenes og i full sving. Og det første han gjorde når han kom ut, var å lete etter puppen til mamma. Og da han endelig fant den, så nektet han plent å slippe. Han holdt seg fast, samme faen hva ho gjorde. =P Han hang fast som om han var limt fast, hehe. Og det er han jeg vil beholde! Hva som skjer med de andre er ikke SÅ viktig for meg, men jeg håper av hele mitt hjerte at jeg får beholde han. Jeg tror ikke jeg kommer til å få det, men får vi huset, så kommer jeg nok til å klare å overtale han. ;)
Så kom Slowpoke (Fritz II). Jon syntes Fritz var et så fint navn, så han ville gjerne at Slowpoke skulle hete Fritz (men i og med at Fritz allerede hadde det navnet, så følte jeg at det ble litt feil, så han fikk heller tilnavnet Fritz II.) Derfor han fikk det navnet, var fordi han brukte så jævla lang tid på å komme seg ut. Beina og morskaka blei sittenden igjen inni Tiger, så Slowpoke blei bare hengende ut av henne en stund. Det så litt vondt ut, men følte det ble feil av meg å blande meg..
Så kom Fred Flintstone. Fødselen hans fikk jeg ikke med meg, for da satt vi i stua og spiste (for vi holdt på å dø av sult.) Han fikk navnet sitt fordi han har en brun flekk på hodet, som så ut som en måne mens han var våt og full av gørr. =P
Til slutt kom Luci. Og fødselen hennes fikk vi ikke med oss i det hele tatt, for da hadde vi gått til sengs. Men jeg var så redd for at noe skulle skje, at hun skulle spise de andre, så jeg gikk inn på badet igjen. Og da så jeg at Lucy hadde kommet. Hun var lysebrun, derfor fikk hun det navnet. :)
Det som er så typisk med det hele, da, er jo at Otto lånte kameraet mitt akkurat idag. Men jeg fikk tatt bilder med mobilene våre, da. Jeg filmet til og med. :)
09.06.2009
Sprekk, IGJEN?
Jeg har faen i meg fått sprekk i ruta igjen. Og vi byttet den i februar!
Det virker som om andre folk har steinsprutskade i ruta si i lange tider, før det kommer noen sprekk. Men ikke med meg, neida, her sprekker den med èn gang. :(
Jeg blir så forbanna!!!
Det virker som om andre folk har steinsprutskade i ruta si i lange tider, før det kommer noen sprekk. Men ikke med meg, neida, her sprekker den med èn gang. :(
Jeg blir så forbanna!!!
08.06.2009
Gravid
Uff, jeg veit ikke hva jeg skal gjøre, jeg. Den dumme Tiger'n er gravid, og Jon sier han skal kille alle kattungene. :( Nina vil gjerne ha en kattunge, men da må vi avlyse ferien. Så jeg synes jeg har et jævla dilemma om da'n. Men hvis vi drar etter 27.juli kan Terese være kattevakt, så det kan hende det ordner se likevel. Uff, jeg vil ikke ta livet av de, det orker jeg ikke ass. Hvis hun bare får tre, så kommer jeg til å forsøke å overtale Jon til å beholde de.
Men jeg tror egentlig ikke at han kommer til å kille de, jeg tror han er litt for myk til det. =P
Men jeg tror egentlig ikke at han kommer til å kille de, jeg tror han er litt for myk til det. =P
Extreme Make-Over
Slik så jeg ut før den ekstreme forandringen fant sted. Neglene hadde jeg for så vidt allerede, men de synes jo ikke akkurat her...
Og slik så jeg ut, tre timer senere. =D
Ser som vanlig ut som en jævla blubbe, men er i hvert fall en pen blubbe, da. ;)
20.05.2009
Enhjørning
.jpg)
Jeg begynner å bli ganske hardbarka nå, men da Espen sa vi måtte gjøre den ferdig på TO timer, så hadde jeg ikke helt troen på at vi kom til å rekke det (i og med at jeg blir så sjuk hver gang...) MEN, det gikk som hakka møkk! Jeg var ikke på dass en eneste gang, og ikke var det for vondt heller. Jeg gruer meg ikke lenger til å ta tattovering ass, for det her blir mindre og mindre vondt for hver gang. ;)
Jeg synes enhjørningen har blitt litt for maskulin, så jeg håper Espen fikser litt på den neste gang jeg kommer. For den enhjørningen jeg ser der passer bedre på en mannelegg, spør du meg..
11.05.2009
Prykiatrien ut i samfunnet!
Et av bildene mine skal stilles ut på det derre "Psykiatrien ut i samfunnet." Og hvis jeg tør skal jeg lese dikt. :) Men kjenner jeg meg selv rett, så kommer jeg nok ikke til å tørre det. =P Men da kan jeg i hvert fall levere de inn, så settes de i sånn paspatur. ;)
Jeg tror den gamle "jeg-liker-å-være-i-rampelyset-Line" kom litt frem idag. Hehe!
Det var ikke akkurat det fineste bildet mitt, men det er jo ikke det som teller, da. Det er hva bildet inneholder, og det var vel i grunn et ganske sterkt bilde... Men jeg ble rett og slett kjempeglad når hun spurte om hun kunne bruke det. For da hun spurte Marianne, foran oss andre, ble jeg veldig sjalu, for jeg ville gjerne vise meg frem jeg også... Og det får jeg nå. :)
Jeg tror den gamle "jeg-liker-å-være-i-rampelyset-Line" kom litt frem idag. Hehe!
Det var ikke akkurat det fineste bildet mitt, men det er jo ikke det som teller, da. Det er hva bildet inneholder, og det var vel i grunn et ganske sterkt bilde... Men jeg ble rett og slett kjempeglad når hun spurte om hun kunne bruke det. For da hun spurte Marianne, foran oss andre, ble jeg veldig sjalu, for jeg ville gjerne vise meg frem jeg også... Og det får jeg nå. :)
07.05.2009
Tanntrekking #2
Denne gangen gikk det egentlig mye dårligere enn forrige gang... Det gjorde ikke så vondt denne gangen, men jeg var så inn i hælvette redd for smerten at ting ble verre. Jeg skalv like ille som han derre "bob-bob, ikke sant". Men de kom ut, egentlig ganske lett. Denne gangen skjærte han i meg, og jeg måtte til og med SY! Men det gikk bra, for jeg kjente ikke en dritt. Og heldigvis kommer stinget til å gro ut av seg selv!
Og i tillegg til at ting ikke gikk helt bra, så glemte jeg tennene mine. :( Jeg ringte dagen etter, men de hadde kastet de. Alle i gruppa syntes at jeg var helt rar som ville ta vare på de. Men hallo! For meg er det EKSTREMT stort at jeg turte å trekke de helvettes tenna. Men jaja, jeg har jo i hvert fall de andre to. :)
Og i tillegg til at ting ikke gikk helt bra, så glemte jeg tennene mine. :( Jeg ringte dagen etter, men de hadde kastet de. Alle i gruppa syntes at jeg var helt rar som ville ta vare på de. Men hallo! For meg er det EKSTREMT stort at jeg turte å trekke de helvettes tenna. Men jaja, jeg har jo i hvert fall de andre to. :)
01.05.2009
Effektiv
Herregud, i dag har jeg vært flink! Jeg skjønner ikke hvor all energien kommer fra, for i går drakk jeg... Men jeg har:
- Vasket og hengt opp klær.
- Tømt og vasket kattekassa, samt tatt i ny sand.
- Kastet åtte poser søppel vi har lagret.
- Ryddet i det elektriske søppelet vårt.
- Ryddet ut og inn av oppvaskmaskin.
- Ryddet ut av tørkeskapet.
- Brettet sammen og hengt opp klær.
- Vasket og hengt opp klær.
- Tømt og vasket kattekassa, samt tatt i ny sand.
- Kastet åtte poser søppel vi har lagret.
- Ryddet i det elektriske søppelet vårt.
- Ryddet ut og inn av oppvaskmaskin.
- Ryddet ut av tørkeskapet.
- Brettet sammen og hengt opp klær.
29.04.2009
Rass med brune klumpær
Otto drakk kakao med mint først, og så skulle han prøve noe nytt; Nemlig Bacardi Razz med kakao... Og det resulterte i at det ble en hel masse klumper....
26.04.2009
Mamma
Det må være den beste følelsen i verden, å bli kalt mamma. Få en fullstendig uforpliktet klem bare fordi du er til. En klem hvor det ikke er en eneste baktanke bak.
Så en reklame nå, hvor en liten jente kledde på seg selv. Da hun var ferdig kom hun løpende "Mamma, jeg klarte det!", med verdens største smil.
Jeg gleder meg til den dagen jeg får et lite barn!
Så en reklame nå, hvor en liten jente kledde på seg selv. Da hun var ferdig kom hun løpende "Mamma, jeg klarte det!", med verdens største smil.
Jeg gleder meg til den dagen jeg får et lite barn!
22.04.2009
20.04.2009
Hands-free i dass!
Jon fikk ny hands-free for ikke lenge siden. Og idag klarte han å miste den i dass! Det er sånn ca hands-free nummer ti i år, liksom. Ikke som han har ødelagt, men som har vært dårlig eller som han har levert tilbake eller bare vært skikkelig ufornøyd med.
Tenk deg
At det er en bank som hver eneste morgen setter inn 86.400 kroner på kontoen din. Men banken overfører ikke pengene til neste dag. Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen, slettet fra kontoen din. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle? Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen!!!
Hver og en av oss har virkelig en slik konto! Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din. Navnet på denne kontoen er TID. Hver eneste dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder. Hver eneste natt blir den tiden du har unnlatt å bruke fjernet. Ingenting blir overført til neste dag og du kan heller ikke bruke noe på forskudd.
Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg. Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet. Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd er det du som må bære tapet.
Det er ingen vei tilbake. Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen ! Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd. Invester tiden slik at du får det meste igjen i form av helse, glede og suksess. Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag !
For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen !
For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn fortidlig.
For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en ukeavis.
For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede som venter på å møtes.
For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom for sent til flyet.
For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat så vidt unngikk en ulykke på motorveien.
For å forstå verden av ET MILLISEKUND, spør han som kom på annen plass i en OL-konkurranse.
Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte det med noen som betyr mye for deg, så mye at du delte tiden din med denne personen. Og husk at tiden ikke venter på noen. Gårsdagen er historie. Morgendagen er et mysterium. Dagen i dag er en gave! :)
Hver og en av oss har virkelig en slik konto! Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din. Navnet på denne kontoen er TID. Hver eneste dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder. Hver eneste natt blir den tiden du har unnlatt å bruke fjernet. Ingenting blir overført til neste dag og du kan heller ikke bruke noe på forskudd.
Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg. Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet. Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd er det du som må bære tapet.
Det er ingen vei tilbake. Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen ! Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd. Invester tiden slik at du får det meste igjen i form av helse, glede og suksess. Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag !
For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen !
For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn fortidlig.
For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en ukeavis.
For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede som venter på å møtes.
For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom for sent til flyet.
For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat så vidt unngikk en ulykke på motorveien.
For å forstå verden av ET MILLISEKUND, spør han som kom på annen plass i en OL-konkurranse.
Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte det med noen som betyr mye for deg, så mye at du delte tiden din med denne personen. Og husk at tiden ikke venter på noen. Gårsdagen er historie. Morgendagen er et mysterium. Dagen i dag er en gave! :)
04.04.2009
God venninne!
Jeg og Jon skulle egentlig vært hos Marianne idag. Jeg hadde gledet meg lenge, og jeg hadde planlagt hva jeg skulle ha på meg og hele pakka. Men da klokka var halv seks (vi skulle være der klokka sju) fikk jeg melding av Lene. Hun lurte på om jeg hadde noen planer for kvelden, for hun trengte meg veldig mye, for det var ingen andre som kunne komme. Så jeg kastet på meg klærne mine, røska med meg en loff og leverpostei (var kjempesulten og bare MÅTTE spise når jeg kom til Lene) og så hoppa jeg i bilen. Jeg stakk en kort tur innom butikken for å kjøpe litt brus til oss, og var hos henne i løpet av en halv time.
Jeg trodde at det kunne ha noe med Tobias å gjøre, i og med at hun skrev i meldingen at hun ikke hadde noen andre akkurat nå. Men jeg hadde ikke trodd at det var det at han hadde dumpet henne. :( Jeg mener... Når jeg var der på onsda'n snakket de om giftemål og så kjempeforelskede ut, og så plutselig bare... PANG!
Hun satt der og bare "Hva skjedde?", og jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle det. Jeg føler meg så dum når jeg er med triste mennesker, for jeg veit ikke hva jeg skal si, og er veldig redd for å si noe feil... Men jeg tror det gikk bra, tror ikke jeg sa noe feil, eller noe som gjorde henne enda tristere.
Bestevenninna hennes kunne ikke komme, da, for hun skulle drikke... Men Lene kunne jo gjerne være med, da. . . Assa, du ber ikke en deprimert person på FYLLEFEST vettu. Og du dropper fylla for å være der for venninna di! Herregud, jeg føler jeg blir skikkelig forbanna!
Men jeg følte meg i hvert fall som en god venninne, da. Og det er faktisk lenge siden jeg har følt meg som en god venninne, egentlig en hel evighet siden jeg følte meg som en venninne i det hele tatt. Men nå har jeg i hvert fall bevist for Lene at jeg er der for henne, uanfuckingsett!
Jeg trodde at det kunne ha noe med Tobias å gjøre, i og med at hun skrev i meldingen at hun ikke hadde noen andre akkurat nå. Men jeg hadde ikke trodd at det var det at han hadde dumpet henne. :( Jeg mener... Når jeg var der på onsda'n snakket de om giftemål og så kjempeforelskede ut, og så plutselig bare... PANG!
Hun satt der og bare "Hva skjedde?", og jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle det. Jeg føler meg så dum når jeg er med triste mennesker, for jeg veit ikke hva jeg skal si, og er veldig redd for å si noe feil... Men jeg tror det gikk bra, tror ikke jeg sa noe feil, eller noe som gjorde henne enda tristere.
Bestevenninna hennes kunne ikke komme, da, for hun skulle drikke... Men Lene kunne jo gjerne være med, da. . . Assa, du ber ikke en deprimert person på FYLLEFEST vettu. Og du dropper fylla for å være der for venninna di! Herregud, jeg føler jeg blir skikkelig forbanna!
Men jeg følte meg i hvert fall som en god venninne, da. Og det er faktisk lenge siden jeg har følt meg som en god venninne, egentlig en hel evighet siden jeg følte meg som en venninne i det hele tatt. Men nå har jeg i hvert fall bevist for Lene at jeg er der for henne, uanfuckingsett!
21.03.2009
Limited Edition
Nå har de kommet med en DASSRULL som er limited edition. Hva er det for en verden vi lever i?! Og hvor skal det her ende? Det verste er at der finnes idioter der ute som faktisk kommer til å løpe å kjøpe det jævla dasspapiret. *rister oppgitt på hodet* Vi lever i en verden fullstendig utenom det normale ass!!!
17.03.2009
Glassbolle => 4 sting
Jeg satt som vanlig hjemme og kjedespiste, denne gangen Cheeze Crunchers, og jommen ble jeg ikke straffet æh gett!
Jeg orket ikke mer, så jeg skulle helle det tilbake i posen sin igjen, og etter at jeg hadde fått i omtrent halve bollen, delte den seg i to, noe som resulterte i at jeg fikk et dypt kutt i tommelen, helt inn til fettlaget.
Blodet nærmest fosset ut av fingeren og på ti sekunder var jeg ganske tilsølt av blod. Jeg kom meg fort inn på badet og fikk surret papir rundt fingeren. Jeg satt på dass en stund og kjente svetten renne nedover ryggen, armene, beina, nakken og panna. Pluss at jeg hyperventilerte en del...
Ringte til Jon, men den dummingen tok ikke telefon, så da måtte jeg ringe til mamma isteden. Han som tok telefonen skjønte ikke hva jeg sa, så jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å klare å få frem ordene. Men jeg fikk nå stotret og grint de frem, og mamma kom i andre enden. Jeg hyperventilerte fortsatt og mamma ble hysterisk; "Hva er det, jenta mi? Line, si hva det er, da?!" Jeg fikk roet meg litt ned, og fikk sagt hva som hadde skjedd og hun fikk roet meg helt ned.
Etter samtalen med mamma ringte jeg Jon, og denne gangen tok han heldigvis telefonen. Og ikke nok med det, men heldig som jeg var så var han på Rolvsøy. :) Dermed var han her i løpet av et kvarter. Da lå jeg på sofa'n og hyperventilerte litt igjen, mens jeg prøvde å fokusere på hva som skjedde på The Tribe, fremfor at blodet kom gjennom papiret. Når han kom, satt han seg på kne ved siden av sofa'n og bare holdt rundt meg til jeg sluttet å gråte. (Jeg har verdens snilleste og mest forståelsesfulle kjæreste! :) Vi fikk fiklet av papiret og det hadde heldigvis sluttet å blø, men fy faen som det så ut. Det var ikke deilig når han begynte å bevege på tommelen for å se hvor dypt det var blitt, men vi fikk en liten titt før vi skulle plastre meg. Og det var jo en affære for seg selv.
Jeg måtte sette meg på en krakk rett ved siden av vasken, for jeg ble både svimmel og kvalm. Og hva tror du ikke skjedde, jo da, jeg spydde. Og traff ikke bare vasken, neida, jeg traff overarmen min også. Men Jon sa at det gikk greit, det var bare å vaske bort og det var ikke noe å være flau for. (Jeg sier det igjen, verdens snilleste kjæreste!) Vi fikk plastret meg og da gikk jeg og la meg. Litt av grunnen til det var vel at jeg gjerne ville våkne opp litt senere og innse at det bare var et mareritt, noe det uheldigvis ikke var. :(
Tre timer etter at Jon dro, kom han hjem. Og da hadde jeg ringt legevakta for å spørre om jeg trengte å sy. De anbefalte det, i og med at det var rett i leddet, og det leer man jo på hele tiden.
Vi satt og ventet i litt over en time på venterommet, og så måtte vi faen i meg vente en time på legen inne på "operasjonsrommet" også. Men det gjorde ikke meg noe, for jeg trengte å mane meg opp! Satt der og tøysa og tulla, brakk meg litt og måtte legge meg ned for å ikke svime av.
Sykepleieren kom forsåvidt inn med en gang vi kom oss inn på rommet, da, for å rense såret mitt. Jeg måtte be henne lukke døren, for jeg skrek jo ut i smerte, og tenkte at de rundt ikke var så keene på å høre det!
Da legen endelig kom ble det mas, mas, og mere mas fra min side, for jeg ville virkelig IKKE sy. Men han sa det bare ble et sting eller to, så da ble det greit. Bedøvelsen var helt jævlig vond og syingen var ekkelt! Jeg kom med en kommentar som jeg tror legen ble litt furt for, for han sa opptil flere ganger at han ikke helt visste hvordan han skulle få det til. Jeg trodde jo at han mente at han ikke visste hvordan han skulle sy, så jeg sa litt vel høyt til Jon; "Jeg tror ikke han vet hva han driver med." Men det han mente var jo at han ikke visste helt hvordan han skulle komme til tommelen, hvordan han skulle legge armen min og sånn.
Men; Jeg overlevde og nå sitter jeg her med FIRE sting istedenfor to, for han mente det ble et bedre og finere arr, da.
Jeg orket ikke mer, så jeg skulle helle det tilbake i posen sin igjen, og etter at jeg hadde fått i omtrent halve bollen, delte den seg i to, noe som resulterte i at jeg fikk et dypt kutt i tommelen, helt inn til fettlaget.
Blodet nærmest fosset ut av fingeren og på ti sekunder var jeg ganske tilsølt av blod. Jeg kom meg fort inn på badet og fikk surret papir rundt fingeren. Jeg satt på dass en stund og kjente svetten renne nedover ryggen, armene, beina, nakken og panna. Pluss at jeg hyperventilerte en del...
Ringte til Jon, men den dummingen tok ikke telefon, så da måtte jeg ringe til mamma isteden. Han som tok telefonen skjønte ikke hva jeg sa, så jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å klare å få frem ordene. Men jeg fikk nå stotret og grint de frem, og mamma kom i andre enden. Jeg hyperventilerte fortsatt og mamma ble hysterisk; "Hva er det, jenta mi? Line, si hva det er, da?!" Jeg fikk roet meg litt ned, og fikk sagt hva som hadde skjedd og hun fikk roet meg helt ned.
Etter samtalen med mamma ringte jeg Jon, og denne gangen tok han heldigvis telefonen. Og ikke nok med det, men heldig som jeg var så var han på Rolvsøy. :) Dermed var han her i løpet av et kvarter. Da lå jeg på sofa'n og hyperventilerte litt igjen, mens jeg prøvde å fokusere på hva som skjedde på The Tribe, fremfor at blodet kom gjennom papiret. Når han kom, satt han seg på kne ved siden av sofa'n og bare holdt rundt meg til jeg sluttet å gråte. (Jeg har verdens snilleste og mest forståelsesfulle kjæreste! :) Vi fikk fiklet av papiret og det hadde heldigvis sluttet å blø, men fy faen som det så ut. Det var ikke deilig når han begynte å bevege på tommelen for å se hvor dypt det var blitt, men vi fikk en liten titt før vi skulle plastre meg. Og det var jo en affære for seg selv.
Jeg måtte sette meg på en krakk rett ved siden av vasken, for jeg ble både svimmel og kvalm. Og hva tror du ikke skjedde, jo da, jeg spydde. Og traff ikke bare vasken, neida, jeg traff overarmen min også. Men Jon sa at det gikk greit, det var bare å vaske bort og det var ikke noe å være flau for. (Jeg sier det igjen, verdens snilleste kjæreste!) Vi fikk plastret meg og da gikk jeg og la meg. Litt av grunnen til det var vel at jeg gjerne ville våkne opp litt senere og innse at det bare var et mareritt, noe det uheldigvis ikke var. :(
Tre timer etter at Jon dro, kom han hjem. Og da hadde jeg ringt legevakta for å spørre om jeg trengte å sy. De anbefalte det, i og med at det var rett i leddet, og det leer man jo på hele tiden.
Vi satt og ventet i litt over en time på venterommet, og så måtte vi faen i meg vente en time på legen inne på "operasjonsrommet" også. Men det gjorde ikke meg noe, for jeg trengte å mane meg opp! Satt der og tøysa og tulla, brakk meg litt og måtte legge meg ned for å ikke svime av.
Sykepleieren kom forsåvidt inn med en gang vi kom oss inn på rommet, da, for å rense såret mitt. Jeg måtte be henne lukke døren, for jeg skrek jo ut i smerte, og tenkte at de rundt ikke var så keene på å høre det!
Da legen endelig kom ble det mas, mas, og mere mas fra min side, for jeg ville virkelig IKKE sy. Men han sa det bare ble et sting eller to, så da ble det greit. Bedøvelsen var helt jævlig vond og syingen var ekkelt! Jeg kom med en kommentar som jeg tror legen ble litt furt for, for han sa opptil flere ganger at han ikke helt visste hvordan han skulle få det til. Jeg trodde jo at han mente at han ikke visste hvordan han skulle sy, så jeg sa litt vel høyt til Jon; "Jeg tror ikke han vet hva han driver med." Men det han mente var jo at han ikke visste helt hvordan han skulle komme til tommelen, hvordan han skulle legge armen min og sånn.
Men; Jeg overlevde og nå sitter jeg her med FIRE sting istedenfor to, for han mente det ble et bedre og finere arr, da.
12.03.2009
Nye dekk - ny bil?
Var en tur i Halden idag for en synstest, og turen til Halden var helt forferdelig. Det begynte med at bilen ristet veldig, og vinglet en del. Og så begynte rattet mitt å vri seg noe sykt fra side til side, så da ringte jeg til pappa og sa at NÅ bytter vi dekk, I DAG!
Og byttet dekk fikk vi gjort. Kostet 3380 spenn, men som pappa sa; Det er verdt det, i og med at det er sikkerheten min det dreier seg om.
Så nå går bilen så mye bedre. Den bare suser av gårde. Føles ut som om jeg flyr. Det går så smooooth. =D
Og byttet dekk fikk vi gjort. Kostet 3380 spenn, men som pappa sa; Det er verdt det, i og med at det er sikkerheten min det dreier seg om.
Så nå går bilen så mye bedre. Den bare suser av gårde. Føles ut som om jeg flyr. Det går så smooooth. =D
11.03.2009
Ny tattovering
Endelig var tiden her, og jeg fikk min tredje tattovering. =D Espen hadde skrevet i boka si at jeg skulle ha en enhjørning, men jeg bestemte meg for en måned siden at det er slektskorset til mamma jeg skal tattovere. For det er noe som er en del av meg, noe jeg er skikkelig stolt av, og som alltid kommer til å være aktuelt.
Det gjorde selvfølgelig vondt, i og med at min smerteterskel omtrent er lik null. Men etterhvert gikk det veldig bra, for jeg kom liksom litt inn i zen-modus, så jeg klarte på en måte å kontrollere meg. :) Og når vi snakket fløy tiden av gårde, jeg merket ikke engang smerten. Det var to gutter der også, som mobbet meg, men vet du hva? Akkurat dreit jeg i ass, for jeg synes jeg er kjempetøff, jeg, selv om jeg sier au og lager grimaser. De er sikkert ikke noe bedre selv!
Resultatet er jeg helfornøyd med. Og 20.mai kommer den fjerde på plass, og det blir nok enhjørningen. =D
Det gjorde selvfølgelig vondt, i og med at min smerteterskel omtrent er lik null. Men etterhvert gikk det veldig bra, for jeg kom liksom litt inn i zen-modus, så jeg klarte på en måte å kontrollere meg. :) Og når vi snakket fløy tiden av gårde, jeg merket ikke engang smerten. Det var to gutter der også, som mobbet meg, men vet du hva? Akkurat dreit jeg i ass, for jeg synes jeg er kjempetøff, jeg, selv om jeg sier au og lager grimaser. De er sikkert ikke noe bedre selv!
Resultatet er jeg helfornøyd med. Og 20.mai kommer den fjerde på plass, og det blir nok enhjørningen. =D
08.03.2009
Helg fra hælvette!
Det hele begynte nok på torsdag. Jeg og Kristin var på Mc Donald's og spiste, og midt i hamburgeren ble jeg brått dritkvalm. Det gikk etterhvert over, og jeg spiste opp resten. Jeg hadde frisørtime klokka syv, og mens jeg satt der var jeg ganske uggen i kroppen og magen, men jeg tenkte liksom ikke noe særlig over det.
Men på fredags morra'n, da kom det. Og det var forferdelig. :( Jeg har aldri opplevd noe så ydmykende som det som skjedde den morra'n. Jeg spydde som en gris, og det pressa sånn på at jeg rett og slett tissa på meg. Det er greit jeg var helt alene hjemme, men alikevel ble jeg fryktelig flau og ydmyket. Jeg kom meg raskt i dusjen, og ble der vel egentlig til det nesten gikk tomt for varmt vann. Fikk ringt Kjersti og forklart situasjonen, og jeg får heldigvis beholde plassen, i og med at jeg har vært stabil i en god stund nå. Men jeg synes det var helt forferdelig, så jeg gråt meg i søvn etter samtalen med henne.
Lørdagen var heller ikke særlig bra. Gikk faktisk og la meg klokka SYV på kvelden, for da orket jeg ikke mer. Men jeg stod opp halv ti og fikk med meg Politiskolen 5, da :) Og jeg følte meg egentlig mye bedre. Men da vi skulle legge oss kom sykdommen igjen. Kvalm. Uggen i magen. Alt var bare dritt.
Og idag. Dagen idag har virkelig vært kjipt. Går på dass flere ganger i timen, og det er liquid, for å si det mildt. Heldigvis har Jon dratt til mora si, så jeg slipper å være så jævlig flau. Nå merker jeg at jeg heldigvis begynner å bli tom, så jeg tror det verste er over. Men man skal aldri si aldri ass, for jeg trodde det var over igår. :(
Men på fredags morra'n, da kom det. Og det var forferdelig. :( Jeg har aldri opplevd noe så ydmykende som det som skjedde den morra'n. Jeg spydde som en gris, og det pressa sånn på at jeg rett og slett tissa på meg. Det er greit jeg var helt alene hjemme, men alikevel ble jeg fryktelig flau og ydmyket. Jeg kom meg raskt i dusjen, og ble der vel egentlig til det nesten gikk tomt for varmt vann. Fikk ringt Kjersti og forklart situasjonen, og jeg får heldigvis beholde plassen, i og med at jeg har vært stabil i en god stund nå. Men jeg synes det var helt forferdelig, så jeg gråt meg i søvn etter samtalen med henne.
Lørdagen var heller ikke særlig bra. Gikk faktisk og la meg klokka SYV på kvelden, for da orket jeg ikke mer. Men jeg stod opp halv ti og fikk med meg Politiskolen 5, da :) Og jeg følte meg egentlig mye bedre. Men da vi skulle legge oss kom sykdommen igjen. Kvalm. Uggen i magen. Alt var bare dritt.
Og idag. Dagen idag har virkelig vært kjipt. Går på dass flere ganger i timen, og det er liquid, for å si det mildt. Heldigvis har Jon dratt til mora si, så jeg slipper å være så jævlig flau. Nå merker jeg at jeg heldigvis begynner å bli tom, så jeg tror det verste er over. Men man skal aldri si aldri ass, for jeg trodde det var over igår. :(
03.03.2009
"Det er Line, ikke sant?"
Jeg er så dritt lei det lange håret mitt nå, så nå har jeg endelig fått bestilt meg time. Og da jeg ringte og fikk bekreftet timen, sier Magne: "For det er Line, ikke sant?" Har ikke snakket med gutten på over et og et halvt år, og han kjente igjen stemmen min. Da kan du snakke om å være oppmerksom på de faste kundene sine. =P Men da er det i hvert fall gjort, på torsdag skal håret BORT!
01.03.2009
Skuffende skitur
Forrige uke var vi i Halden og hentet ski, til både meg og Jon, og jeg har ikke gjort annet enn å snakke om skiturer i en hel uke nå. Og da vi endelig kom oss ut i løypene ble det hele en fiasko. :'( Vi hadde gått i omtrent ti minutter, så sa ryggen min takk for seg. Men jeg presset meg videre, svetten rant og ryggen verka og alt var egentlig bare drit. Men jeg hadde så lenge ventet på skituren, så jeg presset meg enda mer. Et stykke innover kom vi til en ganske lang og litt bratt bakke, så da ble vi enige om å snu (ingen av oss var egentlig særlig keene på å prøve oss på den bakken med det første.)
Jon var den første som tryna, og mens jeg kom mot han og lo, tryna jeg også. *ler* Men jeg gjorde det med vilje, da, for jeg syntes det gikk for fort! Jeg er en skikkelig pingle når det kommer til ski, for jeg la meg ned en gang til også, fordi det gikk for fort.
MEN; To av gangene jeg tryna, gjorde jeg det IKKE med vilje, og nå har jeg blåmerker både på rompa og beina.
Alt i alt var det veldig gøy, men i og med at det ble så kort, synes jeg det ble en skuffende skitur.
Jon var den første som tryna, og mens jeg kom mot han og lo, tryna jeg også. *ler* Men jeg gjorde det med vilje, da, for jeg syntes det gikk for fort! Jeg er en skikkelig pingle når det kommer til ski, for jeg la meg ned en gang til også, fordi det gikk for fort.
MEN; To av gangene jeg tryna, gjorde jeg det IKKE med vilje, og nå har jeg blåmerker både på rompa og beina.
Alt i alt var det veldig gøy, men i og med at det ble så kort, synes jeg det ble en skuffende skitur.
23.02.2009
Tanntrekking #1
Jeg har alltid vært redd for tannlegen, men etter at jeg begynte hos Mork Knudsen har jeg vært der alene de tre siste gangene, inkludert idag - og idag trakk jeg TO tenner.
På morra'n idag var jeg ikke nervøs engang, men det var flere i gruppa som sa at det gjør skikkelig vondt, så utover dagen kjente jeg at jeg ble mer og mer nervøs. Jon jobbet ikke idag, så han ble med meg til by'n (for jeg skulle til mamma på middag klokka fire), men han måtte hente reseptene mine, så han ble ikke med inn til tannlegen.
Jeg kom en halvtime for sent, men ringte på forhånd og sa ifra, og det gikk heldigvis bra. Det første jeg måtte gjøre var å ta bilde av kjeften min, og det var den sykeste maskin jeg har sett på et tannlegekontor. Jeg måtte stå rett opp og ned, bite hardt på en liten pinne, med tunga pressa hardt opp i ganen, mens den rare maskinen gikk en rundt rundt skællen min (det tok 19 sekunder.) Bildet som ble resultatet av den rare maskinen var merkelig. Man så bare munnen min, og alle tenna, og det så skikkelig ut som en klovnemunn. Jeg spurte tannlegen om man så hele skallen min, og det gjorde mann, og så spurte jeg om man kunne se om jeg hadde hjernesvulst, men den gikk ikke så langt opp, da. Det var egentlig en veldig spennende maskin.
Da jeg satt meg i tannlegestolen begynte jeg å bli skikkelig nervøs! Jeg skalv i hele kroppen, svetta som en gris og hjertet mitt begynte å slå litt fortere. Sprøytestikkene (det var sånn ca seks stikk nede først) gikk egentlig helt greit, det gjorde selvfølgelig vondt, men ikke så ille at jeg ikke tålte det (men det sprengte noe jævlig, da.) Oppe fikk jeg vel sånn ca fem stikk, tror jeg, men de gjorde ikke like vondt. Jeg er glad jeg ikke har sprøyteskrekk ass, for hva faen skulle jeg gjort da?!
Han begynte med tanna oppe, og brukte først et instrument som de kalte "strikkepinnen", og jeg tror det tok sånn ca et eller to minutter så ploppet den ut. "Du kødder nå?" sier jeg, og tannlegen bare "Nei, jeg kødder ikke nå." Det knasa ikke engang! Men jeg må jo ærlig innrømme at jeg skalv helt sinnsykt i kroppen etter at han hadde satt sprøytene, så jeg var sinnsykt nervøs. Jeg mener, det er jo ikke rart, for jeg har jo hørt ørten og fjørti historier om tanntrekking. Men i og med at den tanna gikk så fint, så trodde selvfølgelig jeg at den andre tanna kom til å gå like lett, men SÅ feil kan man ta!!!
Det begynte vel med en gang tannlegen sa at jeg hadde et eller annet underkjevestrekkgreier (helt normalt, da), så det kunne hende at den tanna kom til å gjøre litt vondere, noe som reaulterte i at jeg ble LITT mer nervøs. Han begynte å pirke, og jeg sa "au", noe som resulterte i et par stikk til med bedøvelse, og så prøvde han seg igjen. Men det gjorde selvfølgelig fortsatt vondt (INGENTING er lett med meg. Og det er jo typisk, da, så lenge den første tanna gikk så innmari bra...), så jeg fikk et par stikk til med bedøvelse. Og da den hadde begynt å virke tok han frem en TANG!!! Og da kom angsten, noe så sinnsykt. Helt forferdelig! Øya mine fulgte tanga, og jeg bare "Nei, nei, nei, hva skal du med den der? Den skal faen ikke inn i munn min." Men som han sa, det var den beste (og kanskje egentlig den eneste også) måten å få ut tanna på, så jeg hadde jo ikke noe særlig valg.
Han forsøkte og trekke ut tanna, og det gjorde så jævlig vondt. Jeg slo til "bordet" hans, så det ene boret fløy veggimellom. Jeg fikk enda mer bedøvelse, og denne gangen så man nesten på han at han tenkte "Nå skal den tanna ut, samme faen hva ho sier." Og han dro og han dro, og jeg stønna og stønna. Grep tak i armen hans så hardt jeg kunne, og PLOPP, så kom den jævelen også. Men da var jeg rett og slett helt ødelagt. Jeg skalv i hele kroppen, var på nippet til å kaste opp, ble kjempesvimmel og klarte nesten ikke stå på beina. Jeg priser gudene for at Jon blei med meg til Halden for å ete hos mamma, for jeg var IKKE i stand til å kjøre noen bil etter den hendelsen der. Jeg kom meg på en eller annen måte ned til bilen (etter å ha venta en evighet på regningen og en ny time) og la meg i baksetet.
Heldigvis sa tannlegen at de to tenna jeg trakk idag var verre enn de to på andre siden. Men jeg må jo si jeg ikke akkurat gleder meg til trettiførste mars (da skal jeg ta de to andre), men det skal på en måte bli litt deilig å få de ut, for de er jo bare i veien. Mat setter seg i de, de er vanskelige å pusse og de er bare unødvendige.
På morra'n idag var jeg ikke nervøs engang, men det var flere i gruppa som sa at det gjør skikkelig vondt, så utover dagen kjente jeg at jeg ble mer og mer nervøs. Jon jobbet ikke idag, så han ble med meg til by'n (for jeg skulle til mamma på middag klokka fire), men han måtte hente reseptene mine, så han ble ikke med inn til tannlegen.
Jeg kom en halvtime for sent, men ringte på forhånd og sa ifra, og det gikk heldigvis bra. Det første jeg måtte gjøre var å ta bilde av kjeften min, og det var den sykeste maskin jeg har sett på et tannlegekontor. Jeg måtte stå rett opp og ned, bite hardt på en liten pinne, med tunga pressa hardt opp i ganen, mens den rare maskinen gikk en rundt rundt skællen min (det tok 19 sekunder.) Bildet som ble resultatet av den rare maskinen var merkelig. Man så bare munnen min, og alle tenna, og det så skikkelig ut som en klovnemunn. Jeg spurte tannlegen om man så hele skallen min, og det gjorde mann, og så spurte jeg om man kunne se om jeg hadde hjernesvulst, men den gikk ikke så langt opp, da. Det var egentlig en veldig spennende maskin.
Da jeg satt meg i tannlegestolen begynte jeg å bli skikkelig nervøs! Jeg skalv i hele kroppen, svetta som en gris og hjertet mitt begynte å slå litt fortere. Sprøytestikkene (det var sånn ca seks stikk nede først) gikk egentlig helt greit, det gjorde selvfølgelig vondt, men ikke så ille at jeg ikke tålte det (men det sprengte noe jævlig, da.) Oppe fikk jeg vel sånn ca fem stikk, tror jeg, men de gjorde ikke like vondt. Jeg er glad jeg ikke har sprøyteskrekk ass, for hva faen skulle jeg gjort da?!
Han begynte med tanna oppe, og brukte først et instrument som de kalte "strikkepinnen", og jeg tror det tok sånn ca et eller to minutter så ploppet den ut. "Du kødder nå?" sier jeg, og tannlegen bare "Nei, jeg kødder ikke nå." Det knasa ikke engang! Men jeg må jo ærlig innrømme at jeg skalv helt sinnsykt i kroppen etter at han hadde satt sprøytene, så jeg var sinnsykt nervøs. Jeg mener, det er jo ikke rart, for jeg har jo hørt ørten og fjørti historier om tanntrekking. Men i og med at den tanna gikk så fint, så trodde selvfølgelig jeg at den andre tanna kom til å gå like lett, men SÅ feil kan man ta!!!
Det begynte vel med en gang tannlegen sa at jeg hadde et eller annet underkjevestrekkgreier (helt normalt, da), så det kunne hende at den tanna kom til å gjøre litt vondere, noe som reaulterte i at jeg ble LITT mer nervøs. Han begynte å pirke, og jeg sa "au", noe som resulterte i et par stikk til med bedøvelse, og så prøvde han seg igjen. Men det gjorde selvfølgelig fortsatt vondt (INGENTING er lett med meg. Og det er jo typisk, da, så lenge den første tanna gikk så innmari bra...), så jeg fikk et par stikk til med bedøvelse. Og da den hadde begynt å virke tok han frem en TANG!!! Og da kom angsten, noe så sinnsykt. Helt forferdelig! Øya mine fulgte tanga, og jeg bare "Nei, nei, nei, hva skal du med den der? Den skal faen ikke inn i munn min." Men som han sa, det var den beste (og kanskje egentlig den eneste også) måten å få ut tanna på, så jeg hadde jo ikke noe særlig valg.
Han forsøkte og trekke ut tanna, og det gjorde så jævlig vondt. Jeg slo til "bordet" hans, så det ene boret fløy veggimellom. Jeg fikk enda mer bedøvelse, og denne gangen så man nesten på han at han tenkte "Nå skal den tanna ut, samme faen hva ho sier." Og han dro og han dro, og jeg stønna og stønna. Grep tak i armen hans så hardt jeg kunne, og PLOPP, så kom den jævelen også. Men da var jeg rett og slett helt ødelagt. Jeg skalv i hele kroppen, var på nippet til å kaste opp, ble kjempesvimmel og klarte nesten ikke stå på beina. Jeg priser gudene for at Jon blei med meg til Halden for å ete hos mamma, for jeg var IKKE i stand til å kjøre noen bil etter den hendelsen der. Jeg kom meg på en eller annen måte ned til bilen (etter å ha venta en evighet på regningen og en ny time) og la meg i baksetet.
Heldigvis sa tannlegen at de to tenna jeg trakk idag var verre enn de to på andre siden. Men jeg må jo si jeg ikke akkurat gleder meg til trettiførste mars (da skal jeg ta de to andre), men det skal på en måte bli litt deilig å få de ut, for de er jo bare i veien. Mat setter seg i de, de er vanskelige å pusse og de er bare unødvendige.
19.02.2009
Tromsø, tur-retur.
Idag tidlig kjørte jeg Jon til Rygge flyplass, da han skal til Tromsø i jobbsammenheng. På vei dit kjente jeg nervøsiteten stige, jo nærmere jeg kom. Det hele begynte vel egentlig allerede hjemme, med at magen min slo seg helt vrang. Så, når vi hadde kommet et lite stykke på vei, kom varmen, og jeg begynte å svette. Da vi var kommet til avkjøringen begynte beina mine å skjelve og blikket mitt ble liksom litt slørete. Det er slitsomt å være så forbanna redd for alt mulig (kræsjer flyet, kjører han seg vill, havner han i en bilulykke, har han nok penger, blir han drept?), det er utrolig hva slags fantasier hjernen min klarer å få frem ass! Jeg ba han gi meg beskjed om alt mulig, når flyet dro, når det landet, når han kommer hjem igjen, og han var kjempeflink og både ringte og sendte meg melding. Det må nesten bare bli sånn, hvis ikke hadde jeg gått på veggen av å ikke vite.
Abonner på:
Innlegg (Atom)