Limited Edition

Nå har de kommet med en DASSRULL som er limited edition. Hva er det for en verden vi lever i?! Og hvor skal det her ende? Det verste er at der finnes idioter der ute som faktisk kommer til å løpe å kjøpe det jævla dasspapiret. *rister oppgitt på hodet* Vi lever i en verden fullstendig utenom det normale ass!!!

Glassbolle => 4 sting

Jeg satt som vanlig hjemme og kjedespiste, denne gangen Cheeze Crunchers, og jommen ble jeg ikke straffet æh gett!
Jeg orket ikke mer, så jeg skulle helle det tilbake i posen sin igjen, og etter at jeg hadde fått i omtrent halve bollen, delte den seg i to, noe som resulterte i at jeg fikk et dypt kutt i tommelen, helt inn til fettlaget.
Blodet nærmest fosset ut av fingeren og på ti sekunder var jeg ganske tilsølt av blod. Jeg kom meg fort inn på badet og fikk surret papir rundt fingeren. Jeg satt på dass en stund og kjente svetten renne nedover ryggen, armene, beina, nakken og panna. Pluss at jeg hyperventilerte en del...
Ringte til Jon, men den dummingen tok ikke telefon, så da måtte jeg ringe til mamma isteden. Han som tok telefonen skjønte ikke hva jeg sa, så jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å klare å få frem ordene. Men jeg fikk nå stotret og grint de frem, og mamma kom i andre enden. Jeg hyperventilerte fortsatt og mamma ble hysterisk; "Hva er det, jenta mi? Line, si hva det er, da?!" Jeg fikk roet meg litt ned, og fikk sagt hva som hadde skjedd og hun fikk roet meg helt ned.
Etter samtalen med mamma ringte jeg Jon, og denne gangen tok han heldigvis telefonen. Og ikke nok med det, men heldig som jeg var så var han på Rolvsøy. :) Dermed var han her i løpet av et kvarter. Da lå jeg på sofa'n og hyperventilerte litt igjen, mens jeg prøvde å fokusere på hva som skjedde på The Tribe, fremfor at blodet kom gjennom papiret. Når han kom, satt han seg på kne ved siden av sofa'n og bare holdt rundt meg til jeg sluttet å gråte. (Jeg har verdens snilleste og mest forståelsesfulle kjæreste! :) Vi fikk fiklet av papiret og det hadde heldigvis sluttet å blø, men fy faen som det så ut. Det var ikke deilig når han begynte å bevege på tommelen for å se hvor dypt det var blitt, men vi fikk en liten titt før vi skulle plastre meg. Og det var jo en affære for seg selv.
Jeg måtte sette meg på en krakk rett ved siden av vasken, for jeg ble både svimmel og kvalm. Og hva tror du ikke skjedde, jo da, jeg spydde. Og traff ikke bare vasken, neida, jeg traff overarmen min også. Men Jon sa at det gikk greit, det var bare å vaske bort og det var ikke noe å være flau for. (Jeg sier det igjen, verdens snilleste kjæreste!) Vi fikk plastret meg og da gikk jeg og la meg. Litt av grunnen til det var vel at jeg gjerne ville våkne opp litt senere og innse at det bare var et mareritt, noe det uheldigvis ikke var. :(

Tre timer etter at Jon dro, kom han hjem. Og da hadde jeg ringt legevakta for å spørre om jeg trengte å sy. De anbefalte det, i og med at det var rett i leddet, og det leer man jo på hele tiden.
Vi satt og ventet i litt over en time på venterommet, og så måtte vi faen i meg vente en time på legen inne på "operasjonsrommet" også. Men det gjorde ikke meg noe, for jeg trengte å mane meg opp! Satt der og tøysa og tulla, brakk meg litt og måtte legge meg ned for å ikke svime av.
Sykepleieren kom forsåvidt inn med en gang vi kom oss inn på rommet, da, for å rense såret mitt. Jeg måtte be henne lukke døren, for jeg skrek jo ut i smerte, og tenkte at de rundt ikke var så keene på å høre det!
Da legen endelig kom ble det mas, mas, og mere mas fra min side, for jeg ville virkelig IKKE sy. Men han sa det bare ble et sting eller to, så da ble det greit. Bedøvelsen var helt jævlig vond og syingen var ekkelt! Jeg kom med en kommentar som jeg tror legen ble litt furt for, for han sa opptil flere ganger at han ikke helt visste hvordan han skulle få det til. Jeg trodde jo at han mente at han ikke visste hvordan han skulle sy, så jeg sa litt vel høyt til Jon; "Jeg tror ikke han vet hva han driver med." Men det han mente var jo at han ikke visste helt hvordan han skulle komme til tommelen, hvordan han skulle legge armen min og sånn.

Men; Jeg overlevde og nå sitter jeg her med FIRE sting istedenfor to, for han mente det ble et bedre og finere arr, da.

Nye dekk - ny bil?

Var en tur i Halden idag for en synstest, og turen til Halden var helt forferdelig. Det begynte med at bilen ristet veldig, og vinglet en del. Og så begynte rattet mitt å vri seg noe sykt fra side til side, så da ringte jeg til pappa og sa at NÅ bytter vi dekk, I DAG!

Og byttet dekk fikk vi gjort. Kostet 3380 spenn, men som pappa sa; Det er verdt det, i og med at det er sikkerheten min det dreier seg om.

Så nå går bilen så mye bedre. Den bare suser av gårde. Føles ut som om jeg flyr. Det går så smooooth. =D

Ny tattovering

Endelig var tiden her, og jeg fikk min tredje tattovering. =D Espen hadde skrevet i boka si at jeg skulle ha en enhjørning, men jeg bestemte meg for en måned siden at det er slektskorset til mamma jeg skal tattovere. For det er noe som er en del av meg, noe jeg er skikkelig stolt av, og som alltid kommer til å være aktuelt.

Det gjorde selvfølgelig vondt, i og med at min smerteterskel omtrent er lik null. Men etterhvert gikk det veldig bra, for jeg kom liksom litt inn i zen-modus, så jeg klarte på en måte å kontrollere meg. :) Og når vi snakket fløy tiden av gårde, jeg merket ikke engang smerten. Det var to gutter der også, som mobbet meg, men vet du hva? Akkurat dreit jeg i ass, for jeg synes jeg er kjempetøff, jeg, selv om jeg sier au og lager grimaser. De er sikkert ikke noe bedre selv!

Resultatet er jeg helfornøyd med. Og 20.mai kommer den fjerde på plass, og det blir nok enhjørningen. =D

Helg fra hælvette!

Det hele begynte nok på torsdag. Jeg og Kristin var på Mc Donald's og spiste, og midt i hamburgeren ble jeg brått dritkvalm. Det gikk etterhvert over, og jeg spiste opp resten. Jeg hadde frisørtime klokka syv, og mens jeg satt der var jeg ganske uggen i kroppen og magen, men jeg tenkte liksom ikke noe særlig over det.

Men på fredags morra'n, da kom det. Og det var forferdelig. :( Jeg har aldri opplevd noe så ydmykende som det som skjedde den morra'n. Jeg spydde som en gris, og det pressa sånn på at jeg rett og slett tissa på meg. Det er greit jeg var helt alene hjemme, men alikevel ble jeg fryktelig flau og ydmyket. Jeg kom meg raskt i dusjen, og ble der vel egentlig til det nesten gikk tomt for varmt vann. Fikk ringt Kjersti og forklart situasjonen, og jeg får heldigvis beholde plassen, i og med at jeg har vært stabil i en god stund nå. Men jeg synes det var helt forferdelig, så jeg gråt meg i søvn etter samtalen med henne.

Lørdagen var heller ikke særlig bra. Gikk faktisk og la meg klokka SYV på kvelden, for da orket jeg ikke mer. Men jeg stod opp halv ti og fikk med meg Politiskolen 5, da :) Og jeg følte meg egentlig mye bedre. Men da vi skulle legge oss kom sykdommen igjen. Kvalm. Uggen i magen. Alt var bare dritt.

Og idag. Dagen idag har virkelig vært kjipt. Går på dass flere ganger i timen, og det er liquid, for å si det mildt. Heldigvis har Jon dratt til mora si, så jeg slipper å være så jævlig flau. Nå merker jeg at jeg heldigvis begynner å bli tom, så jeg tror det verste er over. Men man skal aldri si aldri ass, for jeg trodde det var over igår. :(

"Det er Line, ikke sant?"

Jeg er så dritt lei det lange håret mitt nå, så nå har jeg endelig fått bestilt meg time. Og da jeg ringte og fikk bekreftet timen, sier Magne: "For det er Line, ikke sant?" Har ikke snakket med gutten på over et og et halvt år, og han kjente igjen stemmen min. Da kan du snakke om å være oppmerksom på de faste kundene sine. =P Men da er det i hvert fall gjort, på torsdag skal håret BORT!

Skuffende skitur

Forrige uke var vi i Halden og hentet ski, til både meg og Jon, og jeg har ikke gjort annet enn å snakke om skiturer i en hel uke nå. Og da vi endelig kom oss ut i løypene ble det hele en fiasko. :'( Vi hadde gått i omtrent ti minutter, så sa ryggen min takk for seg. Men jeg presset meg videre, svetten rant og ryggen verka og alt var egentlig bare drit. Men jeg hadde så lenge ventet på skituren, så jeg presset meg enda mer. Et stykke innover kom vi til en ganske lang og litt bratt bakke, så da ble vi enige om å snu (ingen av oss var egentlig særlig keene på å prøve oss på den bakken med det første.)

Jon var den første som tryna, og mens jeg kom mot han og lo, tryna jeg også. *ler* Men jeg gjorde det med vilje, da, for jeg syntes det gikk for fort! Jeg er en skikkelig pingle når det kommer til ski, for jeg la meg ned en gang til også, fordi det gikk for fort.
MEN; To av gangene jeg tryna, gjorde jeg det IKKE med vilje, og nå har jeg blåmerker både på rompa og beina.

Alt i alt var det veldig gøy, men i og med at det ble så kort, synes jeg det ble en skuffende skitur.